Mot mindre frihet på sjøen

I mange år har de norske ulykkestallene ligget over de svenske, selv om Sverige teller dobbelt så mange innbyggere som oss. Enkelte forklarer dette med vår værharde kyst, men svært få omkommer i uvær. I fjor skjedde 36 av de 39 dødsulykkene i stille vær eller lite vind. Kun tre skjedde i kuling. Ulykkene skjer ikke i uvær på havet. De skjer i stille vær i havneområder.

I 2019 la Sjøfartsdirektoratet frem en handlingsplan med mål om at maksimalt 17 personer skulle omkomme i fritidsbåtulykker innen 2023. I fjor var altså fasiten mer enn dobbelt så mange omkomne som målet som ble satt etter at myndighetene blant annet innførte påbud om bruk av flyteplagg i båt.

Nullvisjonen

Siden den gangen har myndighetene erklært en nullvisjon for dødsulykker på sjøen, og nå foreligger en ny handlingsplan for sikkerhet på sjøen i perioden fra 2025 - 2028. Visjonen nå er at ingen skal drukne! For å oppnå dette foreslås en rekke nye påbud, forbud og reguleringer for fritidsbåtflåten. Blant de 20 forslagene som nå ligger på regjeringens bord er å øke bøtesatsene og senke promillegrensen på sjøen. Politiet vil også se på muligheten for at Kystvakten i samråd med politiet vil kunne gripe inn ved mistanke om at båtfører er beruset - og gjennomføre promilletesting.

Norges Seilforbund (NSF) er blant dem som har kritisert til forslagene i den nye handlingsplanen fra Sjøfartsdirektoratet. 

– NSF mener at myndighetene legger alt for stor vekt på promille i den nye handlingsplanen. I dag er promillegrensen 0,8, og svært få omkommer på sjøen med lovlig promille. Ti ganger så mange omkommer når båten er fortøyd i havn som ute i åpent farvann, og det er på dette området myndighetene bør rette innsatsen, sier Petter L. Larsen i NSF til SEILmagsinet.

Han er reelt bekymret for at overdrevent søkelys på promillegrense vil ta oppmerksomheten helt bort fra andre tiltak som i større grad vil kunne redusere ulykkestallene.

– I den grad promillegrensen skal vurderes, vil det i så fall etter vår mening være en åpenbar mulighet å knytte dette til bruk av fartøy med krav til høyhastighetssertifikat, uttalte Larsen nylig til SEILmagasinet.

Antallet som omkom når båten var fortøyd i havn har doblet seg de siste årene. Oppdatert statistikk fra Sjøfartsdirektoratet for perioden fra 2017 og frem til i dag viser 51 omkomne, eller nærmere 25 prosent av alle dødsulykker med fritidsbåt. Likevel er eneste tiltak på dette området i den nye nasjonale handlingsplanen for 2025 til 2028 en veileder for å sikre havner.

Sikkerhetstiltak i havnene

Når én av fire dødsulykker skjer i havn burde innsatsen i større grad rettes mot sikkerhetstiltak i havnene, mener både Seilforbundet og Båtforbundet. Og det er nettopp her svenskene har gjort en innsats. I Sverige har man i lang tid satt søkelys på å få folk opp av vannet fortest mulig, enten de faller i sjøen fra båt eller fra land. Så skal det også sies at de har lavere promillegrense enn her hjemme.

I SEILmagasinet mener vi likevel at myndighetenes oppgave bør være å tilrettelegge for trygg og god infrastruktur, som trygge havner og gode merking av farleder. Med påbud og forbud i øst og vest risikerer man å gjøre seg en bjørnetjeneste i sikkerhetsarbeidet.