Utkikken
Lanserer nullvisjon mens stadig flere drukner
Selv om det er naivt å tro at vi kan forhindre alle drukningsulykker, er det positivt at regjeringen nå tar initiativ til en nasjonal handlingsplan. Den senere tiden har vi hatt en tragisk økning i drukningsulykker her i landet.
I første halvår i år druknet flere enn i første halvår i fjor. I fjor var det en kraftig økning i antallet drukningsulykker i forhold til året før. Siden 2012 har det gått feil vei når det gjelder drukningsulykker her i landet. I hele 2012 druknet 61 personer. Hittil i år har 60 personer druknet, ifølge Redningsselskapet.
Mens stadig flere drukner, jobber paradoksalt nok også stadig flere mennesker i Redningsselskapet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Politiet, svømmeforbund og båtorganisasjoner med å få ned ulykkestallene. I fjor ble også organisasjonen Flyte etablert under ledelse av tidligere Frp-leder Siv Jensen for å koordinere arbeidet med å få ned drukningstallene.
I år lanserte Flyte kampanjen «du er ikke en fisk», men heller ikke dette har hjulpet. I første halvår peker altså pilene nok en gang feil vei.
Det bør være mulig for regjeringen å utarbeide en handlingsplan som snur den tragiske utviklingen. Norge ligger på drukningstoppen i Skandinavia, så et godt tips er å starte med å se på hva svenskene gjør. De har hele tiden vært opptatt av å få folk som faller uti raskt opp fra vannet. I kalde, nordiske farvann overlever man ikke lenge i sjøen.
Drukningsulykker skjer ikke på åpent hav, slik mange tror her i landet. De aller fleste drukningsulykkene skjer ved fall fra land, både i Norge og i Sverige. Også det som klassifiseres som drukningsulykker med fritidsbåt, dreier seg ofte om fall fra brygge.
Nødstiger (leidere) på brygger og båter er derfor åpenbare tiltak for å redusere antallet drukningsulykker. Det er krav om nødleidere på båter i EU, men mange av dem er ubrukelige i praksis, viser det seg når vi tester båter. Her kan myndighetene ta mer ansvar for at sikkerheten faktisk fungerer. Det hjelper ingen som holder på å drukne at formkravene er innfridd.
Så er det verdt å merke seg at 60-70 av de cirka 100 som årlig drukner i Norge ikke har noe med båtlivet å gjøre. Det er folk som faller i vannet, kjører utfor med bil, drukner i badeulykker eller går gjennom isen. Mens Redningsselskapet melder om 89 drukningsdøde i fjor, kan Sjøfartsdirektoratet vise til 34 dødsulykker med fritidsbåt.
Vi ser svært likt mønster i Sverige. Der omkom 20 personer i ulykker med fritidsbåt i fjor, seks av dem i innsjø, fem ved brygga, to i havn og også her kun en ved åpen kyst. Kano og robåt topper ulykkesstatistikken i Sverige, mens åpen motorbåt står for klart flest drukningsulykker med fritidsbåt i Norge.
Nullvisjon er vel og bra, men en god start kan være å snu den negative utviklingen siden 2012. På 2000-tallet har antallet drukningsulykker ligget tett oppunder 100 tilfeller i snitt. Det er tross alt en nedgang fra slutten av 1900-tallet, men det bør være mulig å få ned tallet uten at det koster all verden.
Nødstiger, lys på brygger og svømmekurs er opplagte tiltak. Så skal det selvsagt godt gjøres å nå nullpunktet.
