Bygget for fart

Elvstrøm 717 var ekstrem da den kom på starten av 80-tallet, og hadde en form som vi ser langt oftere i dag. Tross for de ekstreme egenskapene ble det solgt en del her hjemme. Noen har lagt på mer bly i kjølen for å gjøre den litt snillere å seile. Nå kan en slik kjøpes billig, og båten er en diger jolle. Elvstrøm 717 ble testet av Morten Jensen i Seilas og Båtliv nummer 3-1983 over tre sider. 

Baugsjøen ble viltert slått til side ved vantene og etterlot seg brede skumstrimer på hver side av det rettlinjete kjølvannet. Hvor mange knop? Det rakk vi ikke å måle, men fotobåten som skulle forevige begivenheten, sto formelig stille. Men den gikk i ni knop .

Elvstrøm 717 er ingen vanlig båt. Med sitt lave fribord. den enorme bredden og den høyreiste riggen, skiller den seg klan ut fra det gjengse båtmateriellet man møter på (jorden. Men slik ser altså en kompromissløs fartsmaskin ut. Elvstrøm 717 er kun bygget for kappseilas og fartene og alene selv om fire rørkøyer under dekk gjør det mulig å overnatte. Selv om båten har fått et gunstig Scandicap-mål. hevdes det at den ikke er tegnet med noen slik regel for øyet. For egen regning vil vi snarere påstå at Elvstrøm og Kjærullf har latt seg inspirere at de australske 18 fot Skiff-jollene.

Noen dårlig sammenligning er ellers ikke dette, disse 18-foteme blir betraktet som verdens mest avanserte seiljoller.

Krevende

Med sin usedvanlige form det innlysende at det ikke nytter å ta med seg tradisjonell seilteknikk ombord i 717. Båten må seiles som en jolle, hvilket betyr at stikkordet er «minimum krengning» både på kryss og slør. At dette er en nødvendighet vil man fort oppdage, det nytter ikke å stramme inn seilene så de ikke slår inn og seile med laminære lus (tell tales) i fokka til enhver tid.

Nei, Elvstrøm 717 må gjetes hele tiden både med roret og seilene, men det er først og fremst rormannen som har den hele og fulle kontrollen og kan føle båten på pulsen. Det meste ligger da også til rette for al båten skal kunne styres. Den er velbalansert og lell på roret. Trimliner og fall fra riggen er alle ført til cockpiten, mens storseilsløygang og skjøte gjør det mulig å foreta øyeblikkelige reguleringer hvilket er nødvendig. Disse halingsarrangementene er rimelig godt lagt tilrette i standardutførelsen, men det er belt på det rene at plassering av utstyr og effekten av det kan optimaliseres. For eksempel vil det i en slik båt, der mannskapets vekt er så viktig. være av betydning å få utstyret arrangert slik at den kan nås fra rekka på begge sider.

Del er ikke på bidevind de store hastighetene oppnås. Der er ikke båten spesielt mye raskere enn andre. men det ligger en stor og morsom utfordring i å seile den så plant som mulig. Det gir uttelling!

.

Fartsfest

Det er slør og lensene som kan by på den store fartsfesten, og igjen må båten seiles som en renspikket jolle. Det betyr at man må være påpasselig og unngå for stor krengning når det blåser. På grunn av den store bredden får båten ved kreng svært asymmetriske linjer, og roret vippes opp av vannet og har lettere for å suge luft. Begge deler resulterer i at båten lett kan vippes inn i en broach. At båten kan kullseile, bør man vite.

Styrer man riktig, det vil si at man faller av i vindkastene og blir med dem, går det imidlertid greit. Så lenge båten er i plan er den stødig som fjell, en normal kjølbåts giringstendens er man fullstendig forskånet for. Strengt tatl er det mannskapets teknikk samt seil og utstyrets «bruddgrense" som begrenser hvor sterk vind en spinnaker kan føres i. Våre ritt i 12-13 sekundmeter bød ikke på noen problemer, tvert imot var det en berusende opplevelse å plane fra bølgetopp til bølgetopp i en såvidt stor båt!

Flyvepapp

Elvstrøm 717 er bygget i sandwich i skrog og dekk. Den bar ingen skott, men kreftene fra riggen blir overført via Langsgående stringers i bunnen og i en diamant-konstruksjon av rør og wire i forbindelse med vantene. Cockpiten støttes av fem rustfrie rør mellom skrog og dekk..

Styrkemessig holder nok denne konstruksjonen. Den bryter nok neppe sammen. Men vi stiller spørsmål om båten ideelt sett er stiv nok? I det ligger at vi syntes den virket noe slaskete da vi seilte den i stampesjø. Harde slag og støt fra bølgene syntes å bli overført via skroget til riggen i form av bevegelser. Som kjent bør en kappseilingsbåt være sa stum som mulig for at riggen ikke skal slakkes og at seilene ikke skal miste formen.

Minimalt under dekk

Det er grunnen til å dvele for mye med hva som finnes under dekk. Det er minimalt. Ståhøyden er mikroskopisk, men man får satt seg i rørkøyene, og kan sitte oppreist uten å bøye nakken. Trekkene på køyene er i plast. Det er fornuftig fordi det nødvendigvis vil bli vått i en slik båt.

Enkelte stuerom finnes under køyene og i bokser ved leideren og bak masten. Noen store muligheter for å holde ting tørre er det ikke. Så snart det finnes en minste vannskvett om bord vil den skylle opp langs skrogsiden.

Vi er noe forundret over at en så viktig bestanddel som kjølen er viet liten oppmerksomhet. Den er dårlig profilert og grov. Her må det spanderes en innsats. Riggen har to salingshorn og er utstyrt med lensetakler. Vår båt har John Mast som virker tillitsvekkende. Selv om dekksutstyrets plassering i visse detaljer kan diskuteres. virket kvaliteten på det som blir levert med. overveiende godt.