Calypso og malingskrig på Trinidad
Calypso og malingskrig på Trinidad

Calypso og malingskrig på Trinidad

«Don’t Worry»-mannskapet Anders og Elisabeth har ankommet Den Dominikanske republikk. I mellomtiden har de sammen med flere norske langturseilere opplevd calypsonetter og malingskrig. Her er deres siste reisebrev.

Publisert Sist oppdatert

En dag dukket plutselig «Vanvara» og «Apricus» opp hos oss. Vi inviterte begge mannskapene på grilling hos oss, noe som resulterte i mye god mat og drikke ut i de sene natterstimene. Dagen etter kom «Empire» som hadde med Eivinds sønn, Peder, på snart fire år.

Sammen med «Vanvara» og «Empire» ble vi med på et arrangement hvor vi fikk oppleve kostymefabrikker og steelband-øving. Kostymefabrikkene lager kostymer til en spesiell type «band», som kan bestå av opptil 2000 personer. Selv om det kalles et «band», er det egentlig bare en gruppe mennesker som danser i gatene uten at det er et band som spiller.

Jentekostymene består stort sett av bikinier med glitter og stas, og gjerne et hodepynt med fjær på. Kostymene koster fra 1500 kroner og oppover. Hvert band har en dronning og en konge. Disse har gedigne kostymer som er tre meter brede og fire meter høye, og de trekker dem etter seg på hjul.

Steelband er som tidligere nevnt trommer laget av tomme oljefat. Vi var tilstede på to-tre øvelser og ble egentlig litt lei.

Noen dager senere dro Anders, Jørgen og Bjørnar (han med kråkebollen…) på en stor fest med flere konserter på et område ikke langt herfra. Det var dansing og pilsing i noen timer. Jeg var på jentekveld hos Heidi i Empire sammen med Anne. Overraskelsen var stor da gutta kom hjem etter bare noen timer. Vi sendte dem av gårde fordi jentekvelden enda ikke over, selv om det allerede var mye senere enn vi trodde…

Malingkrig midt på natten

Så var det tid for å være med på konge og dronning kåring. Det vi ikke visste var at det også var Calypso kåring. Etter vår smak minnet calypso-sangene om en dårlig Grand Prix konkurranse, og etter å ha hørt 12 sanger gikk vi. Vi gikk dermed glipp av hvem som ble kåret til dronning og konge, men fikk sett alle kostymene.

Vi kom hjem til båten ca klokken 24 og skulle på et nytt arrangement samme natt. Det var «Jovert». Vi hadde blitt utstyrt med matrosuniformer og etter 45 min søvn sto vi opp for å gå på vorspiel hos «Vanvara» kl 01.30 Her gikk det i Red Bull og kaffe. «Jovert» er en stor parade som går hele natten med ca 80 band som danser i gatene i Port of Spain, hovedstaden i Trinidad og Tobago.

Klokken 02.30 ble vi kjørt til vårt bands startsted hvor det ble servert frokost og vi kunne kjøpe øl. Det ble satt frem fire store malingspann i forskjellige farger, og det var om å gjøre å sause alle som ikke hadde nok maling på seg. Malingkrig!

Kl 04.00 startet musikkbilen, som var en svær semitrailer med et enormt anlegg på lasteplanene. Bak denne danset vi oss gjennom byen til solen sto opp. Bak semitraileren var det en mindre lastebil hvor vi kjøpte øl og vann. Kl 10,00 var vi tilbake til vårt bands samlingssted. Vi var ganske slitne etter å ha danset og gått 15 km. For ikke å snakke om støle, etter all vrikkingen på hoftene.

Svipptur til Norge

Vi kom tilbake til marinaen og fikk lånt en hageslange til å spyle oss rene med. Så dro vi hvert til vårt fordi Anders og jeg måtte reise hjem i forbindelse med en begravelse i familien. Det ble ikke tid til å sove, vi måtte dra etter en time. Vi fikk oppleve litt av paraden i sentrum av Port of Spain, som er det virkelige karnevalet og ikke bare forberedelsene, før vi ble kjørt til flyplassen. Flyturen til Oslo tok 14 timer og jeg sov hele veien. Litt kjedelig for Anders.

Det var både trist og fint å se familen igjen. Med en temperatur mellom 10 og 13 minusgrader og masse sne, benyttet vi oss av sjansen til en slalomdag i Tryvann.

Men etter en uke i Norge satt vi på flyet tilbake til Trinindad igjen. Planene var å møte «Vanvara» på Isla Margarita for å dra sammen til Blanquilla og Dominikanske Republikk.

Etter litt tull og reparasjoner på autopiloten vår kom vi oss av gårde til en øy nord i Venezuela som heter Blanquilla. Vi brukte litt mer enn ett døgn fra Trinidad. Synet som møtte oss var vakkert. Dette var virkelig en øde øy. Lange og mange hvite strender, hvit stand og to flotte høye palmer som møtte oss. Der lå også «Vanvara», og det var utrolig hyggelig å se dem igjen.

Dagene gikk med til grilling av lokalfisk, pølser på stranden og mye kos. Vi fikk også besøk av kystvakten om bord. Jeg tror de prøvde å fortelle oss noen alvorsord, men med vår dårlige spansk forsto vi ingenting, så de ga opp.

Luksusliv på Den Dominikanske Republikk

Etter litt for få dager på dette fantastiske stedet dro vi videre mot den Dominikanske Republikk, Punta Cana i Mona-passasjen. Vi hadde nydelig vær og vind den rette retningen, og var fremme etter tre døgn på havet.

Nå sitter vi med trådløst internett ved bassengkanten i Punta Cana, øst på Dominikanske Republikk. Det koster oss ca 100 kroner i marinaen pr døgn og vi kan bruke alle fasilitetene til hotellet. Det er to store og to små svømmebassenger, fire barer/restauranter, gratis trådløs internett, vannaerobic, bueskyting, golf... You name it...

I går hadde jeg to timers ridetur med masse galopp i strandkanten. Det var fantastisk gøy, selv om det bare var jeg. Anders hadde ikke lyst.

Det er et hotell her med et spa som er et av verdens seks beste, men det koster 80 dollar for en time med massasje, så det gidder vi ikke. (http://www.puntacana.com/)

Dagen har gått med til å vaske klær for hånd, det er ikke så stas.... og å kose oss i bassenget. Anne og jeg har gjort vannaerobic og kjenner det i musklene.

Vi tror vi drar i morgen. Anne og Jørgen til Cuba og vi enten til Bahamas eller USA. Vi skal være på Bermuda om en måned og syntes tiden er knapp.

Siden vi reiser i morgen så blir det nok en stund til vi er på nett igjen. Kos dere hjemme. Håper at kulden slipper taket snart og at dere får vår!

Hilsen Anders og Elisabeth