– Ikke godt nok forberedt
Maren og Karl Otto Book seilte doubbelhanded mixed VM I Italia I lånt båt. Her oppsummerer Karl Otto mesterskapet.
Publisert
Så er vi ferdig med doubbelhanded mixed VM. Nå et par dager etter, så er oppsummeringen at det var en veldig god og lærerik opplevelse. Det er fantastisk godt gjort av organisasjonen ledet av Riccardo Simoneschi å ha ti identiske båter av denne typen klar for start i et slikt konsept som dette. Alle ti lag i denne regattaen er også ti gode lag. Så lenge man seiler normalt så går man likt med alle andre, gjør man en feil taper man…
Lånt utstyr
For vår del var vi ikke godt nok forberedt. Så hjalp det heller ikke at de to arrangementene, Dame EM og Mix VM var så tett på hverandre som de var. Båten vi skulle bruke var ikke klar for bruk før 30 minutter før coastal racet, så det var første gang vi var om bord og fikk prøvd utstyret. Videre var det jo ting som ikke var helt på stell, så kun 30 minutter før offshore racet virket alt av autopilot og annet utstyr om bord. Altså rakk vi ikke å kalibrere noe elektronikk, og måtte lære trim og bruk underveis ettersom forholdene endret seg.
Bra start
Vi tok starten og ledet relativt klart etter 40 minutter seiling. Da krysset vi og syntes at en plassering midt foran feltet var det tryggeste. Så begynte de store skiftene å komme og 3-4 båter suste forbi oss på venstre. Disse meterne skulle vise seg vanskelig å ta igjen, selv om det absolutt var muligheter. Videre sydover langs land sa alle våre modeller at det skulle være helt stille langs land, men litt vind ute.
Lite vind
Vi gikk for det, og det så bra ut veldig lenge, men endte i en liten katastrofe da vi selv ble liggende i stilla uten muligheter for å tette igjen avstanden til feltet. Over mot Hellas startet vi med stille, men mot slutten hadde vi gode forhold som vi også brukte godt og kom inn på halen av feltet til runding. Etter dette var det trikkekjøring tilbake til Italia, men vi var fint med i kontakt med feltet. Det vi så hadde av informasjon om været var at det skulle være stille i hele bukta fra øst til vest inne i hælen av Italia, men at det skulle være mulig å komme rundt på sydsiden. Vi gikk for dette og sløret med fokk eller code vestover. Vi manglet vel så 3-4 NM på å komme gjennom men havnet igjen i stilla og måtte vente på nordavind som så var midt i mot opp mot neste rundingsmerke. Når vi tilslutt kom rundt her var vi faktisk siste båt i feltet. Så hadde vi en slør i frisk vind hvor vi hentet en halvtime og 4 båter, som ble en plass vi holdt til mål.
Utfordrende båt
Konseptet som det er, får virkelig frem de beste seilerne til toppen av pallen, og valget av båttype virker veldig riktig. Det er en utfordrende båt både mot og med vinden. For vår del opplevde vi at vi var fint med på kryss opp til rundt 12 knop og ikke helt med over det på kryss. På slør var vi alltid med, og på frisk lens tror jeg absolutt vi var av de raskeste. Problemet vårt var først og fremst veivalget som gjorde at vi nok endte med å seile lengst uten å helt få betaling i form av gunstige vindforhold som vi håpet og planla for.
Så oppsummert må vi si at dette virkelig ga mersmak og om det blir en runde til så vil vi være på et helt annet sted med tanke på forberedelser ved start enn vi var denne gang, og ha bedre muligheter til å være med i toppen.
