En uke til Færderseilasen
First 31.7 reddet familielivet
First 31.7 er ikke en typisk entypeklasse, men den holder likevel stand som egen klasse i Færderseilasen. Hvorfor? Les den fornøyelige historien fra seilerenken om hvordan båttypen reddet familielivet.
Det er et beundringsverdig samhold og miljø i First 31.7-klassen, og klassen er et stjerne-eksempel på viktigheten av å ha ildsjeler i sin midte. Klasseklubben, Norsk First 31.7 Klubb, er en svært aktiv klubb, som blant annet har sitt eget medlemsblad i PDF-format. «First og fremst» er navnet på det.
13 båter i Færder’n
I bladet har redaktøren, Frode Heggdal Larsen, presentert alle familiene som eier en First 31.7 i ulike portretter, der de forteller om bruk, gleder og erfaringer med båten. Det er blitt til interessant og inspirerende lesning, og initiativet og ånden i klasseklubben er nok mye av årsaken til at det i Færder’n stiller hele 13 stk First 31.7 i samme klasse.
Tipper vi rett vil de kunne markere seg godt i havnen i Horten også, der de alle vil ligge med klasseklubbens store banner i forstaget.
Betydningen av å ha en First 31.7
Av alle beretningene i «First og fremst» er det en som peker seg ut. Den er signert «seilerenken» som med sitt skjeve blikk beretter om lidenskapen og seilingens konsekvenser – og betydningen av å ha en First 31.7 i familien.
Her er den, med tillatelse fra klasseklubben:
Seilerenke – Anonym
Jeg var seilerenke i nesten 15 år. Det begynte med at min bedre halvdel var mannskap i regattabåten til en arbeidskollega. De første årene var det en kveld i uken på onsdagsregatta i vår lokale seilforening, men de begynte snart å legge inn treningsøkter hver tirsdag i tillegg. Etter hvert deltok de i seilaser nesten hver helg og overnattet ofte i båten. Det tok litt av husker jeg.
Men etter hvert begynte jeg å merke atferdsendringer hos min ektefelle. Han kom stadig oftere hjem fra regattaer med store humørsvingninger. I denne perioden våknet min ektefelle ofte av mareritt.
Plutselig kunne han rope i søvne; «jeg hater LYS». Jeg kjøpte lystette gardiner, men det hjalp ikke. Marerittene fortsatte og han skrek av full hals midt på natten: «hælvetes rating faenskap» Jeg ble selvsagt meget bekymret for ham – og vårt ekteskap var i denne perioden meget anstrengt.
Min ektefelle ble uvenn med sin kollega som eide båten grunnet det jeg den gang oppfattet som en krangel om økonomi. De kranglet om hvorvidt mannskapet skulle bidra til å dekke kostnadene for optimalisering av båten i forhold til de andre båttypene som de konkurrerte mot.
På grunn av dette uvennskapet måtte han slutte i jobben og var i en periode arbeidsledig. Vår økonomi ble etter hvert derfor meget presset. Vi hadde også kjøpt oss en turseilbåt som vi brukte i ferier, men denne hadde vi ikke råd til å beholde.
Jeg husker dette som en meget tung periode i vårt ekteskap. Min mann var preget av tungsinn fordi han ikke fikk seilt regatta og våre 4 barn og jeg var lei oss fordi vi måtte kvitte oss med turbåten.
For å spe på økonomien begynte min mann med fakturasvindel, nasking, biltyveri og litt smugling samt noe hallikvirksomhet som jeg ikke ønsker å utdype nærmere her. Han ble til slutt dømt og satt 2 år på Bastøy. Utsikten fra cella holdt på å ta livet av ham. Særlig under Færder-helgen og Hollænder-helgen.
Da han endelig slapp ut av fengselet, oppsøkte vi en ekteskapsrådgiver. Ekteskapsrådgiveren var meget erfaren og kunnskapsrik. Han fortalte at rating-allergi var en velkjent lidelse blant regattaseilere. Den eneste medisinen var å seile entype. Problemet var imidlertid mer sammensatt enn som så. Dersom det bare var min manns lidelse som skulle kureres, så hadde det vært flere entyper å velge mellom.
Men en del av problemet var at hele familien også savnet turbåten – og vi hadde verken økonomi eller tid til å kjøpe og vedlikeholde to båter – en entype-regattabåt og en turbåt.
Men vi hadde flaks med valg av ekteskapsrådgiver. Han fortalte at dette var en helt standard problemstilling i de aller fleste seilfamilier. Og det beste av alt; det fantes en quick-fix for en billig penge.
Løsningen var å kjøpe en First 31.7. Båttypen er unik i sitt slag. Den er både en hardcore-entype-racing-maskin med et stort felt og aktiv klasseklubb – og en trygg og lettseilt familieturbåt. Og dessuten er den prismessig overkommelig for de fleste med båtambisjoner.
Vi kjøpte oss derfor en slik båt som ekteskapsrådgiveren anbefalte – og vipps ble alle våre problemer borte.
Nå er jeg ikke seilerenke lenger. Jeg seiler alle rankingseilasene og alle onsdagsregattaene om bord i vår First 31.7 sammen med min mann. Min mann og jeg er som nyforelsket igjen.
Barna er nå blitt så store at de bruker båten til helgeturer med sine venner. Båten er liten nok til at de lett kan håndtere den uten oss voksne, men samtidig stor nok til at det komfortabelt kan bo en hel gjeng ungdommer om bord. Da er jeg og min mann alene hjemme i huset og bare nyter hverandre og livet.
Ja – jeg vil faktisk gå så langt som å si at den båten reddet våre liv.