Slik fanger du juletorsken
I likhet med å hugge eget juletre, er det noe helt spesielt å dekke julebordet med egenfisket torsk. Slik fanger du havets hvite gull.
Publisert
Sist oppdatert
Så tidlig som på 1500 -tallet har juletorsken vært et fast innslag som festmat i julen. Da vi en gang bekjente oss til den katolske kirken, og fisk var påbudt å spise i hele desember, har de fleste som kunne få tak i torsk foretrukket den rene og maritime smaken torsken gir. Avhengig av landsdel, så ble torsken servert saltet, tørket eller lutet om den ikke ble spist som sørlendingene ville ha den - helt fersk. Fisken skulle være så fersk at den helst kom spellende inn på kjøkkenet før kyndige hender overtok det hvite gullet for videre foredling. Maten kom til slutt på bordet og tradisjonen med fisk i julen har fortsatt helt frem til i dag.
Skrei og kyst-torsk i mengder
Båtfisket er det mest effektive etter torsk – og det med god margin. Mobilitet og bruk av ekkolodd og kartplotter, gir deg store fordeler fremfor kystfiskeren.
Torsken pleier ikke være vanskelig å få på kroken når den først er lokalisert. Derfor er det viktig å kombinere lokal kunnskap, ekkoloddets signaler og faktiske fiskeresultater når man er ute. Det å vite når man skal sveive opp og finne ny plass, er oftest viktigere enn hva man har i enden av snøret.
Mye pelagisk fiske nord for 62ºN
Skreien og tidvis en stor andel kyst-torsk fra Nord-Vestlandet og nordover. Pelagisk fisk, og oppholder seg oftest høyt i vannet på jakt etter brisling, sild, lodde og sei i alle vannlag. Derfor er kombinasjonen av ekkolodd og stang med påmontert telleverk, eller snelle med telleverk, oftest veien til suksess. Når en har sett fisk på loddet, er det bare å senke utstyret i form av en tung pilk med et par store gummimark ned i vannmassene og starte pilkingen. Med hjelp av telleverket på snellen er det lettere å få pilken ned til riktig dybde igjen.
Skreien som kun er inne langs kysten for å gyte er mest utbredt i de tre nordligste fylkene våre. Inntoget av skreien hvor den pleier å kommer endrer kystbildet totalt. Det kan være vanskelig for vanlige sportsfiskere å skille enorme kyst-torsk og skrei. Det spiller for så vidt ingen rolle heller, da det ikke er noen smaks eller kvalitetsforskjell på dem av betydning.
Fisketeknikker for kyst-torsk og skrei
For å finne fisken, kan du godt starte dagen med et litt ekstra langt takkel med to forskjellige farger på gummimarken og tre-fire meter mellom markene. Avstanden til pilken bør være minimum to meter. Tykkelsen på fortommen bør være minst 0,80mm og markene bør ha krokstørrelser fra #6/0 til #10/0. Grunnen til at man ønsker lang avstand, er for å avfiske et større vannlag til man har funnet fisken. Når fisken er funnet, kan man om ønskelig gå over til et vanlig takkel hvor avstanden kun er en til to meter mellom krokene.
Vekten på pilken eller shadens avhenger av fiskedyp og strømforhold. Dersom mange fisker samtidig, er det bedre med for tung pilk enn for lett – det gir mindre trøbbel. De fleste bruker 300 til 600 gram. Noen, og oftest dem som bruker tykk monofilament på snellen eller på juksejulet, bruker tunge saker fra 1 til 1,5 kilo. Den legendariske Svenskepilken er selvsagt blant de beste, men husk at den og tilsvarende ”bananpilker” svømmer litt rundt og kan fort gå i andres snører. Da er rør og andre rette pilker ofte tryggest. Disse går også fortere ned i vannet.
Standhaftig kyst-torsk
