Ungdomscamp i tradisjonsbåter
Forbundet Kysten vil ha med unge seilere ut i gamle båter på skjærgårdscamp i sommer.
– I sommer kan ungdommer få oppleve skjærgården på sitt beste og dele opplevelsene med en gruppe som er akkurat passe stor til at man får venner og minner for livet, sier Mathilde Gabrielsen Vikene.
Hun er utdannet friluftsleder, ivrig tradisjonsbåtseiler og ansatt som rådgiver for friluftsliv og ungdom i Forbundet Kysten. Forbundet satser på ungdommer og har etablert ungdomsorganisasjonen «KYSTEN Ung», som kan synes å være litt etter mønster til turistforeningens «DNT Ung».
– Mottoet til de 125 kystlagene i Forbundet Kysten er vern gjennom bruk, og pasjonen for vakre båter i tre er fellesnevneren for dem, sier Tuva Løkse, som er informasjonsrådgiver i forbundet.
Deltagerne på skjærgårdscampene trenger ikke kunne seile fra før.
– Unge friluftslivsveiledere skal lede campene med hjelp fra studenter fra friluftslivsstudiet i Bø, sier Løkse.
På Risøya og Bragdøya
Hun forteller at Mathilde Gabrielsen Vikene skal arrangere to camper i sommer, en for ungdomsskoleungdom en for aldersgruppen som går på videregående. Den ene campen vil foregå på Risøya ved Tvedestrand, den andre på Bragdøya ved Kristiansand.
– Vi slår leir på en fin plass, og sover i telt, gapahuk eller i hengekøyer i trærne for de som vil det. Vi vil ha leiren som utgangspunkt for kortere og lengre turer de fem dagene vi er sammen, og lar vær og vind, og hva deltagerne synes er mest gøy, bestemme hvordan vi planlegger dagene, forteller Vikene.
[Artikkelen fortsetter under bildet]
Både seil og årer
– Båtene det skal seiles i, er åpne, klinkbygde trebåter med både seil og årer. Båttypene ble opprinnelig bygd som solide bruksbåter til fiske og frakt, men er velegnet til friluftslivsopplevelser tett på elementene. Mye er overførbart til mer moderne båter, men noe er helt annerledes, sier Løkse.
– Det er ikke mange ungdommer kan skryte av at de kan seile for eksempel strandebarmer med spriseil. De som blir med oss i sommer, vil lære seg noe ikke så mange kan lenger, tillegger Mathilde Gabrielsen Vikene.