Kong Harald legger opp
En uvanlig seilerkarriere tar slutt etter 75 år som aktiv.
Når Kong Harald nå offentliggjør at seilerkarrieren er over, betyr det at en uvanlig karriere og et viktig kapittel i norsk seilsports historie har kommet til ende. At det har vært mulig å være utøver på et såvidt høyt nivå over en periode på 75 år sier endel om seilsporten, men enda mer om utøveren, Hans Majestet kong Harald. Gjennom hele denne perioden har han opprettholdt en intens glede over å være på sjøen og konkurrere med de beste seilerne som har vært å oppdrive. Han har spesielt søkt konkurranse mot de beste, både for å lære, og for å oppnå den intense gleden når han ikke sjelden kunne slå dem i rettferdig kappestrid på regattabanen.
Begynte som ti-åring
Med en far som også var en eksepsjonelt ivrig seiler, med olympisk gull i bagasjen, kan man si at den unge prins Harald var forutbestemt til et liv som seiler. For å teste interessen, fikk han disponere en 12.5 kvm sommeren etter at han hadde fylt ti år. Det var såpass vellykket at han året etter fikk sin egen egen 12.5 kvm «Fram» av bestefaren kong Haakon VII. Dermed var han i gang og hadde mange gode år som junior der han fikk målt seg mot de beste i klassen som Per Corneliussen, Frithjof Foss, Jens Erik Bøe, brødrene Torp med flere. Svært ofte var han på topp og da han fylte 21 år i 1958 fikk han i gave en 5.5 meter som den gang var olympisk klasse. Med mannskapet Stein Føyen og Eirik Johannessen deltok han i to OL, i 1964 og 1968 med henholdsvis «Fram III» og «Fram IV», dessverre uten å oppnå medalje. Laget vant imidlertid Gullpokalen og det åpne amerikanske mesterskapet, det siste i 1962 var nærmest som et VM å regne da de amerikanske 5.5 meter seilerne på det tidspunkt var dominerende i verden.
Først i Soling
Da Soling ble antatt som ny OL klasse i 1972 til erstatning for 5.5 meteren som var blitt for kostbar, var kronprins Harald blant de første som satset seriøst i den nye klassen. Med Rolf Lund og Eirik Johannessen gjennomførte de et seriøst treningsprogram med besøk hver annen helg i vinterhalvåret til Hellerup utenfor Købehavn for å trene med mester seileren Poul Elvstrøm som hadde fire OL gull fra 1948 til 1960. Det ga resultater og i den siste store regattaen i Kiel før OL i 1972 var den norske båten suveren. I OL var det norske laget anslått som sikker medaljekandidat, men til alles store skuffelse, kanskje særlig kronprinsens, endte båten langt utenfor seierspallen.
To år borte fra seilingen
Nederlaget i Kiel sved stygt og kronprins Harald mistet i en periode all interesse for seiling. Gradvis kom han tilbake. Dels benyttet han tiden til å lære barna å seile i familiens Lærling og dels deltok han selv, sammen med kronprinsessen og etter hvert med titt eget mannskap Lund og Johannessen i Yngling. Det resulterte i blant annet i NM gull og sakte, men sikkert bygget interesssen for å kappseile seg opp på ny.
Halvtonn VM på Hankø
KNS hadd fått tildelt arrangementet av VM for Halvtonnere i 1983 og interessen i Norge var enorm. Kronprins Harald mottok en ny båt i gave fra norsk næringsliv, »Fram VIII» som var tegnet av Eivind Amble og bygget i Finland. Med den tok kronprinsen opp konkurransen med de beste franske båtene og var best i baneseilasene ved Hankø. Like godt gikk det ikke på distanseseilasene der det var mye slør, men det holdt likevel til en sterk 4. plass sammenlagt, og kronprins Harald var tilbake i toppen i norsk seilsport.
Entonn VM 1987
Høydepunktet i Kong Haralds seilerkarriere var utvilsomt VM for Entonnere i Kiel i 1987 med Bruce Farr designede «Fram X». Her vant kronprinsen i konkurranse med en rekke av verdens beste seilere i en klasse som aldri har holdt høyere kvalitetsmessig standard, verken før eller senere. Deretter fulgte en serie 40 fotere, først entonnere, senere båter i den nyetablerte ILC 40 klassen. Det ble flere VM medaljer for kronprinsens lag.
50 foterne
Bruce Farr var nå blitt kong Haralds hoffdesigner og sto bak en serie 50 fotere, blant dem «Fram XV» som kongen forærte Norges Seilforbund og tok selv jobben som instruktør for å rekruttere unge seilere til storbåtseiling. Prosjektet var særdeles vellykket og kongen viste seg som en inspirerende instruktør, inntil båten ble totalskadd ved brann under vinteropplag i Bergen.
Sira
«Sira», bygget i 1938, har vært i kongefamilens sammenhengende eie fra 1939, når en ser bort fra krigsårene da båten var konfiskert av Josef Terboven og en periode etter at den var gitt som gave til Marinemuseet i Horten etter kong Olav Vs død. «Sira» vansmektet i flere år i Horten inntil kong Harald tok båten tilbake og fikk den fullrestaurert. Som 11 åring debuterte prins Harald i 1947 og 1948 som mannskap i Færderseilasen hos sin far. «Sira» vant Færderseilasen igjen i 2013 og 2014 og kong Harald har deltatt i flere VM for 8 metere, senest i Geneve i 2022, i det som nok var kongens siste kappseilas. I den såkalte Sira-klassen for båter bygget før 1960 vant han da VM ble lagt til Hankø 2008 og kongen har tatt flere pallplasser i det som er VMs mest prestisjetunge trofé.
Express
Innimellom all annen seiling foretok kong Harald også et stunt i Express klassen og han deltok blant annet i Nordisk mesterskap i Oslo i 2014 der han i konkurranse med mer enn 100 båter tok en respektabel 4. plass.
Fram XVII
Kong Haralds siste «Fram» var en Club Swan 50 som kongen seilte i noen sesonger i Middelhavet. Båten ble solgt i 2021.
Når nå kong Harald offisielt legger inn årene er en epoke innen norsk seilsport over. Kongens bidrag til sporten er uvurdelig og i et intervju i forbindelse med Færderseilasens 75 år jubileum uttalte kongen at nærmere 70 seilere har vært mannskap på hans forskjellige Fram båter opp gjennom årene. Selv om han både hadde temperament og et sterkt konkurranseinnstinkt var han en gentleman på sjøen og en populær konkurrent uansett hvor alvorlig regattaen var. Han vil bli savnet i det norske regattamiljøet og man håper at hans varsel om å legge opp ikke blir fulgt helt bokstavelig. Han har selv sagt seg villig til å være treningspartner i 8 meter miljøet i Oslofjorden. Seiler-Norge spør seg også om hva som vil skje med kongebåten «Sira» når kongen selv ikke lenger kan seile med den.
