Båttest under Færderseilasen

«Bavariane» er byggenummer to av den nye Vision 46, og er egentlig den første båten ut fra samlebåndet. Byggenummer en ble bygget for hånd uten de verktøyene verftet bruker for å bygge raskt og billig. Fordi byggenummer to ble bygget parallelt med utvikling av produksjonsverktøyene ble båten forsinket levert til Norge.

LYS uten spinnaker

Bavarian stilte i største LYS-klasse uten spinnaker. Ved å legge ballongseilet hjemme blir LYS-tallet redusert med 0,04. Med spinnaker vil båten ha 1,34, men vi seilte med 1,28. Det er en pinne under Hanse 430e og Bavaria cruiser 50, men 0,03 mer enn Bavaria Vision 44 som kun er en fot kortere, men har like mye seil. Den nye Vision 46 har også høyere LYStall enn Jeanneau Sun Odyssey 49 og Sun Odyssey 509. Jeg sitter igjen med det inntrykket av at LYS komiteen traff ganske riktig påbåtens LYStall, og at det kanskje heller burde vært høyere enn lavere om det skal justeres. Vi møtte min bror i samme klasse som seilte Hanse 430e som slo oss i mål, men vi vant på korrigert tid. Min bror seilte smartere enn oss, men jeg sitter igjen med det inntrykket at båtfarten er temmelig lik. Av 36 båter ble «Bavariane» nummer 13, og min bror i Undine II nummer 16.

Vi stilte med rullestorseil med spiler. Det eneste vi hadde gjort av forandringer av å sette en barber på fokkeskjøtet for å ha en bedre form på forseilet på slør.

Hummer og kanari

LYS uten spinnaker er kanskje den mest urettferdig klassen av alle etter tur. Den er en samling båter fra 34 til over 50 fot. Klassen ble vunnet av en X 512, mens en Bavaria Match 35 tok andre plass. Resultatene viser at regattaen ga forholdt som ikke favoriserte en båttype fremfor enn annen. Tvert i mot. Første del favoriserte de mindre og lettere båtene, mens det på slutten favoriserte de med lang vannlinje.

Liker trykk

Vi hadde bra fart ut fra start og seilte igjen de fleste av båtene som startet ti minutter før oss ved bøya ved Nesoddtangen. Men der ble det full stopp, og kun de heldigste kom raskt ut. Mye av Færdern ble avgjort her for båtene som startet seint. Vi tapte stort, og slet med å få den 13 tonn tunge båten i gang. Ette rundingen ved Slemmestad ble det kryss, og vi slet fremdeles med å ta høyde. Båten må seiles med dype seg for å få massen i gang, så flate ut seilene og krype forsiktig opp noen grader viste det seg, og det sier også lærebøkene. Vi slet med å holde farten og høyden til diverse ekspresser og var litt frustrerte.

Bråstopp

Vi fant litt vind på nordsiden av Håøya og hadde en bra plan om å følge Håøylandet inn i Drøbaksund. Planen ble ikke fult, og vi havnet med alle andre i sundet mellom Håøya og Aspond. Der møtte vi sterk motstrøm og drev bakover mens båter som fulgte vår plan kom seg kjapt igjennom. Dette var sted nummer to hvor vi kunne ha gjort det store, men i stedet tapte stort. Det er slike utfordringer som gjør Færderseilasen så opplevelsesrik, og det er i slike situasjoner hvor slagene blir spilt.

Bra fart

Ut på morgenkvisten fikk vi dampen opp. I starten var det et stikk i skjøte mot Gullholmen, og da skled vi forbi alt som var mindre enn oss. Det var vannlinjen som gjaldt, men vi slet med en Jeanneau Sun Odyssey 50 med genua. Men i det vi gikk på full kryss var det vi som hadde overtaket. Vi fikk bra trim. Både høyden og farten var overraskende bra. Loggen viste mellom 6,3 til 6,7 knop når vi følte at vi hadde funnet riktig spor. Vi seilte forbi alt. Høyden var også overraskende god. Bedre enn eldre performancebåter som X-Yachts og Dehler. Vi holdt oss også i le av Bolærne, for å seile i mindre sjø. På utsiden av Bolærne var det litt bølger som båten ikke likte.

God komfort

Bavaria Vision 46 er en solskinnsbåt. Nå var det aldri tøffe forhold under Færdern, men jeg fikk en opplevelse av det å leve om bord under veis. Igjen har designkontoret til Farr gjort en utmerket jobb. Selv om båten er bred, høy og tung, så seiler den bedre enn hva utseende tyder på. Cockpiten rundt rormannen er også meget bra. Du kan sitte med rattet mellom beina og følge med på lusene. Styringen er også super, men ballansen er kanskje litt for nøytral. Du føler på styringen at du seiler riktig, men det er mulig å jobbe seg opp enda noen grader for å seile enda høyere når farten er bra. Noen få båter valgte å reve. Jeg følte at det var mye igjen før det var nødvendig i Vision 46. I noen kast merket jeg presse i storseilet som stort sett var trimmet for å gi mest mulig kraft. Hadde vinden økt kunne vi strammet mer akterstag og sluppet bommen litt ned mot le.

Følg med i Seilas

Testen av Bavaria Vision kommer i neste Seilas som kommer i postkassen på tampen av juni.