Rekordseilasen som endret karakter
To uker er gått siden Alexander Ringstad og laget hans satte rekord mellom Færder og Oslo. – Underveis fikk vi imidlertid et helt annet fokus enn rekorden, sier han.
3 timer, 38 minutter og 20 sekunder lyder den første registrerte rekorden fra Færder fyr til Dyna fyr på – en distanse på cirka 50 nautiske mil. Det skjedde 20. august, og rekorden ble satt med den foilende GC 32-katamaranen «Xela». Om bord var Alexander Ringstad, Bror With, Sivert With, Jacob Undrum og Emil Bauck. Tiden gir en gjennomsnittsfart på 13,88 knop. De startet ved Færder kl 13:11:36 og gikk i mål ved Dyna kl 16:49:56.
Ikke optimale forhold
Målet var å seile distansen på under 3 timer, men det klarte de ikke.
– Dessverre kom sønnavinden senere enn antatt, og da vi startet hadde vi ikke mer enn fire m/sek. Og med så lite vind, blir vinklene vi seiler veldig skarpe, noe som jo gir en dårlig hastighet i den retningen vi skulle. Vi skulle gjerne ha hatt litt mer vind enn vi fikk og fått en bedre «VMG» (kurs mot målet).
Alexander forteller at de derfor ble slørende mye på kryss og tvers av Oslofjorden i starten før sønnavinden kom for fullt og de kunne falle av og seile en rettere kurs mot Oslo.
– Vinden kom først da vi var ved Bastøy, og da sto vi rett mot Filtvet. I Drøbaksundet måtte vi vike for et cruiseskip og jibbe oss innover. Vi hadde vel en syv-åtte jibber i sundet og så ytterligere en del jibber inne i Oslofjorden før vi kom til Dyna fyr.
Endret fokus
De innså ganske tidlig at de ikke ville klare å seile på under tre timer.
– Da endret vi fokus, forteller Alexander.
– Vi hadde med oss den svenske OL-vinneren og America’s Cup-seileren Fredrik Lööf som coach i følgebåt, og med så mange jibber som det ble, ville det være dumt av oss ikke å utnytte at vi hadde med oss Fredrik. Så vi valgte rett og slett å stoppe opp av og til, få i oss litt vann og mat og debriefet med Fredrik om hvordan vi gjennomførte jibbene; om hva vi gjorde riktig og hva vi gjorde feil. Og sånn holdt vi på innover. Det gikk nok fort vekk en halvtime tilsammen til å ligge stille og oppsummere.
Så i stedet for å fokusere utelukkende på å sette rekord, bar seilasen til Oslo mer preg av å være en treningsøkt. Fredrik Lööf var blant annet coach for Youth America’s Cup-laget til «Artemis» og har mye og lang erfaring med foilende katamaraner.
– Han er veldig flink med teamwork, til å systematisere ting og til å bidra til å få manøvre til å sitte. Så det var veldig bra å ha ham med, og vi kommer heldigvis til å kunne ha glede av ham fremover også, forteller Alexander.
To og en halv time er mulig
Alt dette til tross, så ble turen gjennomført på litt over tre og en halv time. Det er fullt mulig å seile atskillig raskere under optimale forhold, mener Alexander.
– Utfordringen med denne båten er at det bør blåse sønnavind som ikke er sterkere enn 4–5 m/sek når vi starter ute ved Færder. Bikker vinden 7–8 m/sek der ute, blir det fort for mye bølger. Og da begynner det å bli litt vanskelig. Vi kan ikke ha for høye bølger. Men vi kan godt ha 7–8 m/sek når vi passerer Bolærne – og hele veien inn. Får vi slike forhold, tror jeg vi skal kunne seile på to og en halv time eller litt mer.
Det vil i så fall gi en gjennomsnittsfart på rundt 20 knop.
Balansekunstneren om bord
De fem som var om bord, utgjør det faste mannskapet. De har sine spesifikke oppgaver. Alexander er rormann, Jacob er storseilstrimmer, Emil er såkalt «floater»; han løper rundt og gjør alt, men det blir mye vinsjing for Bror, som er fokk- og code 0-trimmer. Sivert sitter foran og «flyr» båten.
Den jobben forklarer Sivert slik:
– Jeg sitter med et tau i hver hånd, og med dem justerer jeg om vi skal ha mer eller mindre løft på foilen foran. Jeg styrer hvor høyt vi skal fly i forhold til bølgene og må vurdere dem kontinuerlig. Jeg styrer også foilene på rorene, men de bruker vi ikke fullt så mye. Oppgaven min er dessuten å kommunisere tett med Alexander, for å justere meg inn etter hvordan har det med styringen og rorgrepet og hvor høyt vi kan fly.
Det er ikke nødvendigvis om å gjøre å fly høyest mulig, men å fly på en slik måte at det blir minst mulig motstand i ror og foiler. Det optimale er å seile med baugene pekende litt ned nedover, men ikke så mye at rorene løftes ut av vann. Da kan Alexander miste styringen. Sivert er med andre ord balansekunstneren om bord.
Han ler:
– Løftes rorene ut av vann, går vi jo ganske godt på trynet. Det har vi gjort noen ganger.
Må vurdere risikoen
Han forteller at oppgaven hans kan være krevende og at han hele tiden må vurdere risikoen med hensyn til hvor optimalt de kan seile båten. Å bråstoppe er ikke helt ufarlig.
– Vi er jo fem stykker om bord, og jeg kan jo ikke være helt gale-Mathias. Det jeg gjør, går også ut over andre. Jeg kjenner litt på det. Vi har trynet en gang i 30 knop, og det satte nok en liten støkk i oss alle, sier Sivert.
Han forteller at de har jobbet mye med sikkerheten, og at Bror, med sin erfaring fra America’s Cup, i så henseende har hatt mye å bidra med.
– Det er når det begynner å gå fort og er bølger, at det begynner å bli vanskelig. Så for å få det til må vi trene. Mye.
Han forteller at seilasen mot Oslo var ganske uproblematisk fordi de hadde flatt vann hele veien.
Nå i september skulle de ha reist til Italia for å seile GC World Tour og trene med det danske laget «Rockwool», men det blir det ikke noe av på grunn av koronaen. I stedet blir laget i Oslo for å trene.
– Tll kulden tar oss, sier Alexander.
Mange å lære av
Som den ekstreme båten GC-katamaranen er, er det mye som skal læres, men laget har mange gode kontakter og har vært – og er – ivrige etter å suge til seg informasjon. Blant læremestrene er tidligere mannskap om bord i katamaranen da den het «Ineos» og ble seilt av britske Ben Ainslie, tidenes mestvinnede olympiske seiler, og Julius Hallström fra Sverige, som seiler tilsvarende båt for Red Bull Sailing Team.
Og sa har de tett kontakt med Fredrik Lööf i Åsgårdstrand.
– Hadde vi stilt opp i GC World Tour nå, hadde vi nok fåttskikkelig bank. Kanskje hadde vi holdt følge på kryss, men vi har nok ennå mye å hente på det tekniske. Så vi må bare trene og lære, sier Sivert With.
Løsner koronagrepet til neste år, er planen å seile i Portugal i februar. Gutta er jo ganske ivrige etter å få en pekepinn om hvor de står i det gode selskapet.
Og når det gjelder rekorden fra Færder til Oslo:
– Den kommer vi garantert til å forsøke å slå, men ikke i år, sier Alexander Ringstad.
