Havet binder oss sammen
12. september 1745 stevnet den 47 meter lange «Götheborg of Sweden» inn mot hjemmehavnen. Skipet vendte hjem fra Kina, og var fullastet med te, silke, porselen og krydder.
Folk hadde trukket ut fra byen til innseilingen for å hilse skuta velkommen. Los var tatt om bord på Vinga. Likevel skjedde det! Den tremastede fullriggeren seilte på grunn på Hunnebådan vest av Nya Älvsborgs Fästning, og sank bare noen hundre meter fra hjembyen etter 30 måneder på handelsferd.
I sommer besøkte replikaen av det ulykksalige skipet Oslo, som siste havn i Skandinavia før en ny langtur til Kina. Denne gang er ikke lasten te og porselen, men næringslivsfolk. «Götheborg of Sweden» skal ut på promoteringstokt for det svenske næringslivet.
Havet er verdens viktigste handelsvei. Mer enn 80 prosent av alle varer som kjøpes og selges mellom kontinenter, fraktes på skip. Og med befolkningsvekst og vekst i velstand, har handelen økt enormt siden skipet fra det svenske Ostindiakompaniet pløyde verdenshavene for over 250 år siden.
Fornybar energi
I år er det 500 år siden portugiseren Ferdinand Magellan med mannskap seilte jorden, som den første vi kjenner historien. 250 år senere ble det fraktet noen tusen tonn på kjøl mellom kontinentene, og de siste 50 årene har handelen mellom kontinentene tatt helt av.
I 2018 ble det fraktet 11 milliarder tonn varer – over åtte milliarder tonn mer enn i 1970.
I 2018 ble det fraktet 11 milliarder tonn varer – over åtte milliarder tonn mer enn i 1970. Enkelte spår en ytterligere fordobling av mengden som skal fraktes på skip i 2050, selv om det er stor usikkerhet om hvordan verdenshandelen vil utvikle seg videre. Skipsfarten står i dag for 2,9 prosent av verdens klimagassutslipp. I perioden 2012-2018 økte utslippene fra den globale skipsfartsindustrien med 9,6 prosent til 1076 millioner tonn CO2 i 2018.
«Götheborg of Sweden» er ikke blant skipene som bidrar til utslippene, og det gamle seilskipet kan kanskje vise vei mot fremtiden. I sommer har vi nesten ikke snakket om annet enn energikrise og høye drivstoffpriser. Det planlegges storstilt utbygging av vindkraft på havet, som vil endre kysten vår for alltid. Her skal morgendagens elskip hente kraften. Sammenlignet med seil er dette en svært kostbar måte å utnytte vindkraften på. Energitapet er stort i brenselceller og sjeldne metaller som litium, kobolt og nikkel inngår i batteriproduksjonen.
Av en eller annen grunn har vi glemt at vinden har ført mennesker og varer over havene i tusenvis av år. Vinden har alltid vært der, og vil alltid være her.
Seiling er både fortiden og fremtiden.
