Fra arkivet
Nordmann i dramatisk Kapp Horn-havari
Med sin 34 fots «Rozinante» er seileren fra Kristiansand godt på vei til å fullføre sin Jorden rundt-seilas på den sydlige halvkule. Inntil han møter stormen like før runding av Kapp Horn.
Publisert
Sist oppdatert
Den 23.januar 2006 feirer Staale sin 26-årsdag alene i et av klodens mest øde og forlatte farvann «Bursdagsgaven» er at han nå har tilbakelagt halvparten av sin siste etappe rundt Antarktis. Tre uker senere, nærmere bestemt den 15. februar, havner sørlendingen midt oppi et forferdelig uvær. Værmeldingen er ikke akkurat av det oppløftende slaget; uværet ser nemlig ikke ut til å ville gi seg i løpet av de første 48 timene.
Nesten i mål
Staale har nå seilt 4800 nautiske mil fra Auckland Islands, en øygruppe som for de fleste er ukjent og som ligger 200 nautiske m syd for New Zealand. Det gjenstår knappe 60 nm til Kapp Horn. Da plutselig forsvinner roret i det svarte havet. Han får beskjed om at vinden er oppe i 11 på Beaufort-skalaen. Hans egen vindmåler blåste i stykker noen uker tidligere. I ti meters bølger er det ikke mye 26-åringen kan gjøre for å redde sin «Rozinante». Han får mer enn nok med å redde seg selv.
– Vinden er én ting, men det forholdsvis grunne vannet, det vil si om lag hundre meters dybde, gjør bølgene krappere enn de ellers ville vært, forteller Staale til Seilas. Til tross for drivanker med 70 meters tau blir båten liggende på tvers av bølgene. Det er helt umulig å få «Rozinante» til å seile med været, og sannsynligvis ville det ikke hjulpet stort i det ekstreme været, siden farten ville økt og vinden ville ført dem sydøstover ut i Sør-Atlanteren til Antarktis, mener den unge kapteinen.
Kristiansandgutten er nesten i mål. Han har tilbakelagt 9/10 av den lange Jorden rundt-ekspedisjonen, og har beseiret ca 16.199 kilometer i sint vær siden han for- lot Tasmania. Han er én dag unna å gå inn i historien som den før- ste nordmann som har seilt alene Jorden rundt på disse sydlige breddegrader. Foruten 34 fots «Rozinante» er det stort sett kun de 70 fots Volvo Ocean-båtene som seiler denne ruten, og til og med de sliter med å komme seg helskinnede gjennom. Uten ror og kontroll over båten har ikke sørlandsseileren store valget. Håpet om at noen kan redde både seg selv og båten sluknet gradvis etter hvert som kvelden nærmer seg, og båten stadig seiler nøy- aktig dit vinden fører henne, - nemlig sydøstover mot Ishavet i to knops fart.
– Én eneste sjanse
Det tar seks timer fra Staale mister roret til han ber om hjelp, og ytterligere seks timer før han blir hentet av det polske lasteskipet «M/V Masuren». I mellomtiden har en fiskebåt måttet oppgi for- søket på å nærme seg «Rozinante» i stormen. Når den havarerte nordmannen omsider blir plukket opp har han forlengst innsett at hans kjære «Rozinante» ikke var til å redde. En hver form for sleping eller heising ombord på annen båt er totalt utelukket i uværet.
Chilensk marine mente det var for dårlig vær til å komme og redde den uredde nordmannen. – Mannskapet på det polske lasteskipet sier det er et mirakel at jeg overlevde transporten fra «Rozinante» til lasteskipet. Jeg ble bundet fast og hoppet da min båt var på en bølgetopp og skipet på en annen. Hadde jeg ikke kommet oppi på første forsøk, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg takket kapteinen for at han reddet livet mitt etterpå, sier Staale.
Kapteinen på det polske skipet «M/V Masuren» fikk også skriftlig gratulasjon for uvurderlig innsats fra chilenske myndigheter. Slike handlinger beviser at man er en profesjonell sjømann og at man har en forpliktelse overfor menneskeliv på sjøen, skriver de.
– Gjorde det jeg kunne
– Jeg har gått gjennom alt som hendte utallige ganger, men kan likevel ikke se at det er noe jeg ville gjort annerledes, sier 26 – åringen bare en uke etter å ha kommet tilbake til Norge. Stedet der «Rozinante» havarerte er omtrent det eneste stedet hvor det ikke er noe land eller øyer lengre sør, og uten ror ville båten
bare fortsatt sørover til isødet. –Det er vel bare hell i uhell at havariet skjedde akkurat der det gjorde, og ikke lenger unna land, mener Staale Jordan.
Han er ikke den første norske seiler som må gi etter for naturens krefter utenfor den beryktede sydspissen av det amerikanske kontinentet. Med seg på laget har han «Berserk»-kaptein Jarle Andøy og gutta på «Sorgenfri».
Best å seile alene
Staale laster ikke båten for det som skjedde. Til tross for at den kun er halvparten så lang som Volvo Ocean båtene, er 34 fots «Rozinante» solid og tung nok til å klare turen rundt Kapp Horn. Han ville derimot vært skeptisk til å legge ut på den samme turen i en masseprodusert euro- peisk turseiler.
– Når man seiler på en slik tur er det ikke om å gjøre å komme først, slik det er i en regatta. Målet er å gjennomføre turen, og da er det sikkerheten som står i fokus, ikke farten, understreker den maritime milslukeren fra Sørlandet.
Den dramatiske opplevelsen i Sydishavet har ikke skremt ham. Verken fra havet eller fra å seile solo. Han synes på mange måter det er best å seile alene på en slik tur. – Hvis man er flere personer har man gjerne flere oppfatning- er av hvordan ting bør gjøres. Når jeg seiler alene er den største utfordringen å følge med på at ting fungerer og at båten seiler den kursen jeg har satt den til. Det ville nok bli vanskelig over slike lange strekninger å være flere personer.
Dette betyr likevel ikke at solosei- leren ikke setter pris på andre mennesker. Tvert om.
– Det var veldig bra å ha selskap av de 22 polakkene ombord på skipet som plukket meg opp. På den måten fikk jeg en slags rekreasjon, i stedet for å bli lempet direkte i land etter havariet, bedyrer Staale, som innrømmer at det var godt å komme hjem til venner og fami- lie i Sørlandsbyen etter dramaet på den andre siden av jordkloden. En båt og mange eiendeler fattigere, men med livet i behold.
Ny båt i sikte
Tapet over «Rozinante» har hel- ler ikke lagt noen demper på sørlendingens videre seileplaner. Om han ikke vil fortelle alt for mange detaljer, avslører han likevel at han allerede har begynt å tenke ny båt. Sannsynligvis blir det en mini-transat.
– Blir det flere ekstreme langturer på Staale Jordan? –Jo da, det kan nok hende, ler hardhausen hemmelighetsfullt, og understreker at han fortsatt er ung og har tiden foran seg. Men når Seilas ber han om å utdype fremtidsplanene er sørlending- ens munn lukket med syv segl. Det skulle vel bare mangle, han har tross alt nettopp landet i hjembyen etter en opplevelse som ville skremt kjølvannet av de fleste seilere.
«Rozinante» og Staale Jordan
Allerede som 13- åring debuterte Staale Jordan som kaptein om bord på «Rozinante», da i forbindelse med en familietur til Shetland. Sommeren 2001 krysset han Skagerrak i en VG-Jolle. Sommeren 2002 rakk han å seile Skagerrak rundt i en 33 fots seilbåt, før han i sitt andre forsøk på å krysse Skagerrak i VG- Jolle havarerte og måtte plukkes opp av Kystvakten ti nm utenfor Kristiansand.Etter hvert søkte kristiansanderen større utfordring- er, og før «Rozinante»-havariet utenfor Kapp Horn 15.februar 2006 hadde han seilt alene siden Januar 2004. Staale hadde da krysset Sør-Atlanteren langs 40 breddegrad, Det indiske hav langs 45 breddegrad, og Stillehavet syd for 50 breddegrad.
Soloseileren Staale Jordan var en av Seilas’ fire utvalgte kandidater da leserne i fjor skulle velge hvilken langturbåt som skulle få levere reportasjer til Seilas.
.
