Clipper Race - en opplevelse for livet

HOVEDBILDE: "Visit Finland" utenfor Australias Gold Coast. Foto: onEdition.

Mens Volvo Ocean Race-deltakerne er helproffe seilere, består Clipper Race-seilerne av en sammensatt gjeng med amatører. De tilsammen 450 deltakerne stiller med vidt forskjellige kompetanse og ambisjoner. Rundt 40 prosent av mannskapet har aldri vært i en seilbåt før de kommer til Clipper Race, men blitt inspirert av T-bane-reklame eller stands på båtmessa i London. Man kjenner hverandre ikke fra før, er ikke trent til dette og de færreste vet hvordan det er å leve så tett på ukjente mennesker over så lang tid og under stort press. Tilsammen seiles 15 etapper over tilsammen 40 000 n.mil. I januar inviterte Clipper-deltaker Ole Saastad til foredrag og billedvisning fra sine to etapper under fjorårets Clipper Race.

To etapper nok

Å delta i Clipper Race beskrives som en opplevelse for livet. Saastad innrømmer likevel at det er en utfordring å være sammen med så mange ukjente folk over lang tid.

  – Men blir derfor gående litt på tå hev, noe som er greit for en etappe eller to. Enkelte sliter jo mer med dette enn andre. Ellers er det gjerne først nå man komme på land og folk bytter ti «sivil» at man ser de virkelige forskjellene mellom folk. To-tre etapper er nok for de fleste.

Forskjellene på kompetansenivået  kommer tydeligere til syne under dekk enn over dekk.

– Det er først når man trenger noen til å utføre tekniske ting, rørleggerarbeid, søking etter feil etc, at man ser hvem som har vært seilt mye tidligere

Selv er nordmannen godt fornøyd med sine to etapper. Ti meter høye bølger i Skagerrak er alt annet enn gøy.  Men når bølgene blir lange, slik som er tilfellet på enkelte havstrekninger under Clipper Race, er ti meter ikke mye.

Å ligge 18 dager med 20 graders krenging i alt fra bris til liten kuling er uansett utmattende. Dette gjelder selv om det ikke er så mye vind hele tiden, sier Saastad og forklarer:

– Noen ganger våkner man vektløs i lufta- skjønner ingen ting i et sekund eller to, og så oppdager man hva som skjer, lander med et brak og sovner igjen til neste gang..

Fem ukers trening

Før den første etappen gjennomgikk han fem uker med intensiv trening. Den første uken fikk deltakerne en innføring i Clipper Race, noe som medførte en bratt lærerkurve for nybegynnerne. Etter introduksjonsuken er det fortsatt mulig å trekke seg og få pengene tilbake hvis man finner ut at man ikke har lyst. De neste ukene i forberedelsesperioden består av seiling, spinnakerseiling, meteorologi og teori om hverandre i fire uker. Dette kommer godt med, ettersom forholdene underveis kan være veldig tøffe.

De sterkeste vindene Saastad hadde var rundt 55 knop, det vil si full storm, mens han sto til rors.

– Da hadde vi en egen gatekeeper på vakt, som hadde som oppgave å ta oss i mot når vi skulle  går ned leideren, forteller han.

Unngå isfjell

Det er også stor forskjell på trafikktettheten på de forskjellige havene.

– Mellom Quingdao og USA kan det være skikkelig pyton med snø og hardt vær. Men her ser man masse annen trafikk. Man er ikke alene, slik som ofte er tilfellet i den sørlige delen av Det indiske hav, utdyper Saastad.

Nordmannen valgte to etapper, deriblant Syd-Atlanteren, syd om 40 breddegrad.

– Båtene er laget for får tåle en head-on mot et isfjell, men jeg må innrømme at vi likte ikke helt tanken på dem. Prøvde derfor å unngå dem og ikke å tenke på dem, sier Saastad.

Å komme til havn og spise og ta en øl er uansett en velsignelse når man har vært lenge ute.

Eliminere farer

Å holde seg om bord er en dyd av nødvendighet. Faller man i sjøen i sørishavet vil man mest sannsynlig dø før man blir plukket opp. Sikkerhetslinen er derfor viktigere enn redningsvesten, understreker Ole Saastad.

En av deltakerne falt overbord, og ble tilfeldigvis filmet. Man ser at personen tar av seg linen i et kort øyeblikk hvor båten krenger og ligger stabilt i vannet. Uten forvarsel kommer en bråttsjø fra lo som kaster mannen sidelangs mot le og ut i vannet. Utrolig nok sørger et raskt og årvåkent mannskap for å fiske opp mannen  denne gangen, til tross for iskaldt vann og god fart. Mannen blir plukket opp uten skader.

Saastad var også med og bytte ut slangeklemmene. Disse var i rustfritt stål, som alle hadde korrodert da båten ankom Rio de Janeiro. – Slangeklemmene burde vært i syrefast stål, ikke rustfritt. Men vi fikk byttet alt i Rio før neste etappe.

Livet om bord

Båtene som seiles er  68-fots masthead-riggede regattabåter med åpen hekk. Komforten om bord er lagt til et minimumsnivå. Vaktlagene deles i to lag med åte personer på hvert lag. Vaktene deles inn i seks timers-intervaller, med unntak av «Motherwatch», altså kjøkkenvakten, som varer 24 timer og deles av to personer. Proviant pakkes for hver dag, og legges i en sekk med navn på. For å holde batteribankene og strømtilførselen oppe ble det mellom klokken 12 og 19 hver dag kjørt generator for at ikke ladingen på batteriene skulle bli lavere enn 50 prosent.

Budsjett

Saastads erfaring er at man bør sette av et budsjett på 120 000-130 000 kr for to måneders seiling, inkludert opplæringsukene og to regattaetapper. De fem ukene med opplæring koster omtrent det samme som en regattaetappe, det vil si rundt regnet 40 000 kr.

OVER: Fra starten av regattaen. Foto:onEdition.