Kommentar
Høye ulykkestall til sjøs i 2024
Henning Røed gjør noen betraktninger rundt sikkerheten til sjøs, og mener vi bør finne et bedre ord enn nullvisjon.
Publisert
Sist oppdatert
Hvorfor er jeg ikke overrasket? Jo, det kan jeg skrive noe om, men det blir med fare for å fremstå som en snobbete, reaksjonær gamling. Jeg prøver likevel, gammel er jeg jo, men neppe særlig snobbete eller reaksjonær. Det med alderen gjør jo imidlertid at jeg husker en tid, hvor båt og båtliv var for spesielt interesserte, eller snarere dedikerte båtfolk.
I gamledager (les 1970-tallet f.eks.) krevdes det mye mer for å ha båt. Det var dyrt, og måtte stå høyt på livets prioriteringsliste for å bli noe av. Med andre ord; Det var mye færre båter på sjøen, og de som var der hadde i langt høyere grad dedikerte båtfolk som eiere. I dag derimot, er det jo slik at «alle» skal ha båt, det har blitt MYE billigere å ha båt relativt sett, og terskelen for å skaffe seg båt er dermed en helt annen.
Kanskje det burde kreves mer FØR man får kjøpt seg båt?
Jeg er den første til å innrømme at det er bra med rekrutering til båtlivet, men må alle, med erfaring fra bilkjøring som eneste bakgrunn, og snaut nok det, kjøpe seg båt å dra til sjøs? Kanskje det burde kreves mer FØR man får kjøpt seg båt? Det er dessverre godt synlig på fjord og kyst at det er et stort antall båteiere, som ikke aner hva de driver med, og det må jo nødvendigvis føre til flere tragiske ulykker. Jeg kunne ha skrevet en tykk bok om det jeg har sett av alt fra total mangel på kunnskap og erfaring til utagerende «rølping» blant båtfolk de siste 20 årene.
Det er mange som tar til orde for å skjerpe alle mulige regler for båtfolk, og det er jo det vanlige når null-visjoner skal etterstrebes, men noe av poenget med båtliv, som med friluftsliv forøvrig, er jo frihetsfølelsen, og den blir jo lidende under stadig strengere regler – og regler er vi gode på her på berget, nesten like gode som svenskene.
Den eneste mulighet er å forby all lystbåtbruk samt all ferdsel i sjøkanten
Nullvisjon er jo ellers et noe spesielt uttrykk, etter min mening burde det finnes et bedre begrep. Skal vi oppnå nullvisjonens mål, er nok eneste mulighet å forby all lystbåtbruk samt all ferdsel i sjøkanten, og det ville jo bli «trivelig».
Det er dessverre slik at det skjer ulykker over alt (de fleste i hjemmet sies det), så skal vi leve aktive liv på sjøen, i skogen, på fjellet, på veien etc., må vi nok erkjenne at nullvisjon ikke er oppnåelig. Preventive tiltak og brukerkrav derimot, vil alltid kunne hjelpe. Det ville kanskje kunne føre til at verstingene ikke en gang gidder å ha båt.
Vi må heller ikke glemme at det er slik i båtmiljøet, som i alle andre miljøer: De fleste er dyktige, hensynsfulle og ansvarlige mennesker, men det er alltid noen få, som ødelegger for de mange, ved å ta seg til rette uten nødvendig kunnskap. Antar vi at dette er en prosentandel, blir det jo flere av «dem» også, jo flere båtfolk det er totalt, og vi er mange nå.
Henning Røed beskriver seg som en seiler og en optimist. Han seiler en Dufour 385 og liker strekke seilsesongen i begge ender. Røed har skrevet en rekke kommentarer på SEILmagasinet. Disse finner du ved å klikke på emneknaggen under artikkelen.
