Selve følelsen av seiling og båtliv

Bare det å komme ned i havnen, får skuldrene ned noen hakk. Det er helt utrolig hvilken virkning det har på sjelen. For en som har levd et langt liv med mye avtaler og relativt stort arbeidspress, er bare det å komme i båten en utrolig god opplevelse – hver gang. En bag eller to hives om bord, klokken legges vekk, og det lille, oversiktlige, mobile hjemmet tas inn med alle sanser.

Vi har lagt bak oss en frisk sykkeltur ned i havnen, det er klart, godt høstvær, vakre farger, og det er bare å gå gjennom de vanlige rutinene; Ferskvarer i kjøleboksen, annet medbrakt på sine dedikerte plasser – det er alltid orden i båten, uten at det koster noe ekstra innsats. Det er et evt. rot som skaper ekstra arbeid. Litt vannfylling, jolla på vannet, og vips, vi kaster loss og er underveis.

I det vi glir ut mellom Ulvøya og Malmøya bestemmes målet for turen, fort gjort, vi har prøvd oss på Middagsbukta tidligere i høst, men evakuerte på grunn av MYE trafikk og tett oppankring. Nå i oktober derimot, bør det være bra, vi seiler dit.

Skjøter og hal klargjøres, seil settes, og en svak krengning gir oss nok skyv til at roen senker seg 100%. Det betyr at motoren er av, og vi gleder oss over Bundefjordens noe lunefulle vinder. Vi havner i et «hull» vest av skjærholmene, hvor vinden kommer og går, skifter retning og i det hele tatt er litt utfordrende, men etter hvert rundes Nesoddtangen, og kursen settes mot bukten for både lunsj og middag.

Det er ikke mye vind denne fine høstdagen, så det tar sin tid, og det er nettopp det som er så deilig. Det er så vakkert på fjorden en sånn dag, og solen varmer fortsatt godt. Det spiller liten rolle hvor lang tid turen tar, og vi konstaterer i tretiden at det ligger et par båter i Middagsbukta, akkurat der vi hadde tenkt å ligge, men pytt, det er plass til tre båter også her. Vi slipper ankeret, lager lunsj og har det helt på G.

Etter endt næringsinntak, ror vi inn på Langåra, og går en tur øya rundt. Når vi returnerer er vi alene, og flytter båten akkurat der vi vet vi har sola lengst, ankrer på nytt, setter på varmen inne, og gjør litt, og bare LITT, nytte om bord. Et glass rosè i cockpit, og et slag Backgammon eller tre, hører med. Vi trekker etter hvert ned, tenner parafinlampen. Leser, løser kryssord, pludrer litt frem til byssetjeneste. Nok en kveld med god mat og vin kroner en gave av en dag på fjorden.

Påfølgende dag er ikke noe dårligere – lang morgen, frokost med egg og bacon etc. før luken åpnes og høsten på ny inhaleres – vakkert, ubetalelig faktisk. Vi setter seil for hjemtur, med litt omveier, lunsjer underveis, før vi er tilbake i Paddehavet, som har vært skippern’s andre hjemsted siden 1969. Et drøyt døgn på fjorden, indre Oslofjord, gjort det «tusen ganger» før, er det virkelig noe å skrive hjem om?

Det er faktisk det. Kunsten er å være 100 prosent til stede i det man gjør. Man føler seg som verdens rikeste menneske der man sykler hjemover langs Mosseveien. Vi har akkurat brukt 30 timer på sjelefred og gode opplevelser rett «utenfor stuedøren». Bare det å kunne det, nyte hvert minutt av det, er jo hele greia. Ikke noe stress, ikke noe langt av gårde, ikke noe nytt og spennende, bare ren og skjær nytelse i pakt med flott natur, fred og ro, harmoni – det er et privilegium av de sjeldne. Og det beste av det hele – det er enkelt å få til med seilbåt.