Magisk kveld på sjøen

Mange her i Bodø seiler sjelden i mørke. Først i slutten av august kan en oppleve at det er mørkt om en kommer seint i havn en kveld. Når oktober er her og vi seiler de siste tirsdagsseilasene, tennes lanternene og det varsles på skippermøtet at en seiler etter sjøveisreglene og ikke etter kappseilingsregler.

For å få litt erfaring med seiling i mørket har vi hatt en egen nattseilas. I dag, når vi seiler med kartplotter rett foran oss, er det ikke like vanskelig som da vi bare hadde kart og lykter å seile etter. Men det er likevel spesielt å seile i mørke.

Lyktene som blinker virker nær oss på to nautiske mils avstand. Bare lanterner vises og avstandene er vanskelige å bedømme. Det er heller ikke så lett å se vinden, vindkastene, bølgene og seilene, så en må føle seg mer fram. Men blir det stjerneklart, og månen kommer fram – og om en er riktig heldig også nordlyset, da er en nattseilas magisk.

Årets nattseilas var satt til 9. oktober, men det ble meldt regn og stiv kuling, og seilasen ble utsatt ei uke. Jeg tror de fleste var glade for det, for det var ikke bare mye vind, men også regn i bøtter og spann.

Det ble bedre lykke uka etter. Det var meldt opphold og 3–5 meter per sekund vind og overskyet, så det ble fort mørkt. Ti båter stilte til start på indre havn kl. 18:30, og byen lyste opp seilene til vi var langt utenfor Moloen. Da gjaldt det å ha skrudd ned alle instrumentene til minimum lys så øynene kunne tilpasse seg mørket. Bare én båt, «Norte», heiste spinnaker, og det gav godt resultat.

De seilte etter hvert foran oss andre og fikk friere vind. Lenger bak var det mye tett seiling på første legg, og noen av de største båtene tapte nok på at de ikke kom fri.

Det blinker i mange lys utenfor Moloen etter at den nye merkinga av leia er kommet opp. Disse lysene er nok ikke med på plotteren til de fleste av oss, siden de først kom med på kartoppgraderingene i fjor. Jeg synes det kan bli vel mye lys ettersom de to leiene inn mot Bodø går parallelt og ikke har så stor avstand – reine disconatta.

Det siste lyset er løkta på Hernesskagen, og derfra var det bare å sikte på den grønne staken på Breigrunnen. Tett styrbord runding og ny kurs for Lille Svartoksen, et slørelegg igjen. I mørket ble det store svinger rundt Svartoksen og så kryss inn over mot Moloåpninga. De store lyskasterne var i bruk på Aspmyra, så seilene ble nå lyst opp og lyktene kunne legges vekk. Vi seilte i cirka én og en halv time. Det ble tett på lista. Roar Eikland vant med «Norte», men de to neste båtene, «Spleis» og «Inua», var under minuttet bak. Enda tettere var det mellom de som kom i neste pulje, bare litt mer enn et halvt minutt skilte nummer tre og nummer syv.

En flott kveld på sjøen! Men kanskje det viktigste var at vi fikk erfaringa med å seile i mørket.