Folketomme strender i Karibia
Langturseilerne ligger i karantene, og noen er heldigere enn andre om hvor de tilfeldigvis havnet.
– Vi har det bra! Av alle som er «stuck» i Karibia, kan det virke som vi er blant de heldige, forteller Charlotte Bratberg fra Etap 34 «Villa Vilja». Hun har med sin samboer Andreas, og båten har hjemmehavn i Tromsø.
Koronafast
– Vi ligger for anker i Road Bay på Anguilla på tredje uka. Det er kun tre andre utenlandske båter her. Vi er innstemplet til 16. april, men håper vi får forlenget oppholdet. Road Bay er en fin og beskyttet bukt. Vi kan ta dinghyen til flere forskjellige strender, og strandbarene kan fortsatt levere take-away. De har også WiFi, og vi får så vidt signal ut til båten så vi kan holde oss oppdatert på det som skjer i verden, forteller Bratberg.
Det er tre kjente tilfeller av corona på Anguilla (to amerikanske turister og en lokal). Folk blir oppfordret til å holde seg hjemme, og ikke ute i grupper på større enn fem. Butikker og apotek har vanlige åpningstider, men ellers er mye stengt.
Hjelpsomme folk
– Folk her er utrolig hyggelige og hjelpsomme. Bartenderen på stranda hjelper oss med klesvask. Paret i nabobåten har fått låne seg en bil og skal hjelpe oss med å kjøre varene våre hjem når vi skal på storhandling i dag. Når vi er ute og går, er lokale snare med å stoppe oss for å høre om vi f. eks. trenger hjelp til å finne veien. Vi har tilgang til vann på kaia, og det er ingen matmangel eller kø i butikken. Folk lever stort sett som normalt her. Riktignok går noen med munnbind og man prøver å holde avstand til andre, sier langturseileren, og legger til: – Politiet er ute og patruljerer farvannet innimellom. De har ingen politibåt, så vi må nesten le litt når de kommer uniformert i den lånte turistbåten "Funtime Six" .
Nye planer
– På grunn av Covid19 er de fleste landegrenser rundt oss stengt, så bevegelsesfriheten vår er veldig begrenset om dagen. Vi hadde tenkt til å seile den nordlige ruta hjem, via Bahamas, USA, Canada, Grønland og Island. Dessverre ser det ut til at vi må skrinlegge den planen og gå for plan B, direkte til Azorene og videre, muligens via England og hjem. Det skal gå fint, men det er selvsagt litt ubeleilig at vi bare er to personer på disse lange etappene. Det er dannet en gruppe i WhatsApp, og det virker som flere har samme planer. Noen har allerede reist hjem med fly og sender båtene etter med frakteskip. Andre forsøker å selge båtene her, eller planlegger å seile hjem. Vi regner med å seile fra Karibia i slutten av april/starten av mai, forteller skipperen.
Logistikk
– Før grensene stengte, seilte vi til Anguilla mens vi ventet på at seilmakeren på Sint Maarten skulle sy om det ene storseilet vårt. Siden vi fortsatt er på Anguilla, har den norske vennebåten vår, «Hello World», vært hjelpsomme og tatt imot seilet. Vi må få tak i dette på et vis før vi vender snuten hjemover.
– Selv om det er synd at vi går glipp av noen reisemål, er vi glad for at vi er på Anguilla når situasjonen er som den er i verden. Vi har funnet roen og nyter hverdagen. Hver dag starter godt. Etter frokost på dekk, svømmer vi i land, tøyer og øver på å gå i spagat. Man må ha noen målsettinger i denne stillestående tida... Vi svømmer tilbake, og så pusler vi med båt-vedlikehold. «Villa Vilja» kommer til å se mer strøken ut enn noen sinne, etter disse ukene!
– Noen dager drar vi på små utflukter til folketomme strender. Det blir mye båt-tid, men vi føler oss heldige som har sol og varme, kan bade når vi vil og har skilpadder rundt oss, nesten til en hver tid. Vi leser bøker og hører på podcast. Tida går fort, og det må jo tyde på at vi koser oss, forteller Tromsøværingen.
