Nøkkelen til fremtidens transportsystem

I seilskutetiden var det et race om å få levert varene først. på 1860-tallet varn det kappseilas fra Kina til London med stadig raskere klippere. «Cutty Shark» hadde døgnetapper på over 300 nautiske mil på gode dager, men ruten gikk gjennom to stillebelter. Skipene klarte å levere varene på under 100 døgn, men i 1869 var det slutt. Da åpnet Suez-kanalen. Kanalen kuttet distansen med 3 300 nm, og dampskipene klarte å frakte gods fra Kina på bare 61 døgn.

Motstanden mot å konvertere fra seil til motor var stor i miljøet. Etter hvert syntes norske sjøfolk det var OK med motor over lange strekk, men foretrakk å sette seil inn i havn. Mannskapet visste hvordan seilene skulle utnyttes for å manøvrere effektivt. Å bakke fokka er et effektiv alternativ til baugpropell.

Giovanni Soldini seilte i fjor fra Hong Kong til London på 36 døgn, raskere enn handelsskipene med snarvei via Suez-kanalen. Soldini brukte en trimaran på 70 fot, og seilte den lange omveien rundt Afrika.

Se til Frankrike

I dag kan sjøfolk ingen ting om seiling, og heller ikke bransjen. Det som gjorde at motor slo seil var kortere leveringstid, og redusert behov for mannskap. Bransjen vet ikke at en franskmann med navn Francois Gabart har seilt rundt jorda på 42 døgn alene. Mye av teknologien som er brukt i «Macif» kan overføres til handelsfartøy. Seil betyr ikke lengre et økt behov for mannskap. Det vet franskmennene.  I Bretagne jobber store deler av miljøet som har utviklet regattabåter nå løsninger for kommersielle skip, løsninger for fremtidens transportbehov. Bretagne er ledende i verden og markedsfører miljøet under navnet Bretagne Sailing Valley. 

LES: Seilskip vil gjennoppstå, mener VPLP

Strenge krav

Parisavtalen setter standarden for morgendagens løsninger. Avtalen sier at transportsektoren skal være klimanøytral i andre halvdel av århundret. Det betyr null utslipp fra 2050, det vil si om 30 år.

90 prosent av verdens handel transporteres på skip. Over 60 000 skip krysser verdens hav for å holde handelen gåene. Skipsindustrien står for fire prosent av verdens CO2 utslipp, men per kilo fraktet vare er utslippet lavt.

I 2050 er skipsfarten ventet å være doblet. Om ikke noe blir gjort vil CO2 utslippene øke fra dagens 4 prosent til 17  prosent. Men det finnes lyspunkter. International Maritime Organization (IMO). De forbyr Tungolje fra 2020 som vil få store konsekvenser for oss som kjører dieselbil. Det vil øke etterspørselen til diesel på skip, som igjen vil øke prisene.

IMO har satt som mål at CO2 utslipp skal være halvert før 2050. Det er om 30 år.

Det skjer noe

Skip som bygges i dag har en forventet levetid på 20-25 år. Det vil si at alle skip som vil bli bygget for fremtiden må ha løsninger som begrenser utslipp enormt. Danske Maersk er enorme på containertransport. De har satt seg mål om å ha klimanøytral transport i 2050, og har engasjert over 50 ingeniører for å utvikle fremtidens løsninger.

Maersk har alt under bygging verdens første tankskip med rotorseil. Skipet benytter Flettner-teknologien hvor en roterende søyle fungerer som seil.

De to 30 meter høye sylinderne skal redusere drivstofforbruket med syv til ti prosent. Når et slikt skip bruker ca 50 tonn drivstoff i døgnet, så er det snakk om store besparelser. En kilo olje tilsvarer ca 12 kWh med energi. Maersk vil spare opp mot fem tonn dirivstoff i døgnet, eller 60 000 kWh med energi. Det tilsvarer energimengden lagret i 6000 Teslaer. 

LES. Fremtidens rigg er her

Handelsvinder

En fordel er at våre samfunn en gang ble etablert når seilskip ble brukt for å frakte varer. På engelsk heter det «Tradewinds», handelsvinder. Passatvinden er en effektiv energikilde for å transportere varer over lange strekk, distanser hvor oljen brenner i enorme volumer. I dag er olje tungolje billig, men fra 2020 så må handelskip bruke diesel, eller bygge om båtene med kostbar renseteknologi.

Økt kostnad for drivstoff og tekniske løsninger vil gjøre det mer attraktivt med alternative energikilder. Seil og vindkraft peker seg ut som en opplagt løsning når store hav skal krysses.

Grønne varer

Forbrukere blir stadig mer opptatt av å velge bærekraftig varer. Det kan også hjelpe til med å løfte frem bruken av vindkraft for transport. Flere produsenter gjør et nummer av at deres produkter er produsert klimanøytralt. Er de transportert uten utslipp, så blir det også et markedsføringspoeng.

På restauranten Noma i København er det mulig å kjøpe vin transportert med seil. Nederlanske Fairtransport har seilt flaskene fra Frankrike til Danmark. De har opprette seilruter mellom europeiske byer, og over til Karibia. Fairtransport har som slagord «Pollution is gone with the wind». De benytter eldre treskuter, og har med entusiaster som mannskap.

De er ikke de eneste. I desember skrev vi om Aegean Cargo Sailing. De transporterer lokalproduserte varer mellom de greske øyer om sommeren.

Spennende tider

Maersk mener at mye vil skje i de neste 5-10 år. Norge sitter på mye kompetanse innen havteknologi, og har enorme muligheter til å utvikle løsninger for morgendagens transport, men har kanskje glemt det meste vi kunne om seil.

Frankrike har highend-løsningere. Airbus bruker regattaseiling for å utvikle nye beregningsmodeller, og henter data fra IMOCA og Ultime-båtene for å bygge bedre fly. Alt skjer så raskt innen seilsporten, fra beregningene på datamaskinen til testing på havet. Francois Gabart og andre tøffe seilere tar en høy risiko, noe Airbus ikke kan ta med sine fly.

Nederlandske verft sitter også nær nøkkelen til morgendagens teknologi. Oceanco-verftet sjøsatte verdens nest største yacht i fjor. «Black Pearl» er på hele 106 meter (347 fot), og er bygget for å kunne krysse hav for bare vindkraft. Den er utstyrt med DynaRig, en slags moderne fullrigger. Båtens 2 900 kvadratmeter seil kan settes via trykknapper på syv minutter. Båten skal være god for hastighet opp mot 30 knop under seil. 

Båtens fremdrift uten vind er elektrisk. Den er utstyrt med 2 x 400 kW maskiner. Disse fører strømmen fra to 1080 kW generatorer. Yacht-miljøet, særlig motor-yachtene har vært verstinger innen klimautslipp, men kan sitte på nøkkelen til morgendagens transport på havet.