Her blir det kollisjon
I en film delt på sosiale medier blir en seilbåt rent i senk av et større fartøy. I kommentarfeltene er det er ulik oppfatning om hvem som har skyld i ulykken.
Filmen viser en seilbåt på ca. 40 fot med storseilet oppe som blir truffet tilnærmet midtskips av et større fartøy. Det er ingen informasjon om hvilke fartøy som er involvert, skadeomfang, tidspunkt eller hvor ulykken skjedde. Seilbåten fører nederlandsk flagg. Filmen har blitt heftig debattert i forhold til hvem som har skylden.
Ekspert mener det er begått flere feil
Seilmagasinet har vært i kontakt med navigatør, lærer ved Oslo Sjøskole og erfaren skipper Johan J. Petersen. Han har skrevet flere maritime bøker og jobbet mange år i Redningsselskapet. Petersen sier filmen er kort og dermed viser lite av konteksten som kan være viktig i forhold til fordeling av skyldspørsmål. Det er likevel mulig å gjøre noen vurderinger ut fra det filmen viser.
Begge fartøy skal unngå kollisjon
Petersen påpeker at begge fartøy har plikt til å gjøre hva som er mulig for å unngå kollisjon. Et fartøy har vikeplikt, men det andre fartøyet skal også gjøre alt det kan, inklusive vike, for å unngå kollisjon dersom fartøyet som har vikeplikt, ikke gjør det.
I de internasjonale sjøveisreglene har alle fartøy vikeplikt for andre fartøy som kommer fra styrbord. Det var derfor i utgangspunktet det store fartøyet som det er filmet fra, som hadde vikeplikt. Men, det kan være nasjonale tillegg og unntak. Norge har Sjøveisregel 44, som oppsummert sier at fritidsfartøy har vikeplikt for nyttefartøy hvis man møtes i havneområder, travle leder eller trangt farvann. Hvis kollisjonen skjedde i Nederlandsk farvann kan det tilsvarende være nasjonale regler som kan påvirke skyldspørsmålet. I flere områder er det trafikkseparasonssoner hvor større nyttetrafikk har forsterkede rettigheter. Det er ikke mulig ut fra filmen å se om kollisjonen skjedde i en slik sone.
Begge fartøy gjorde feil
Petersen mener at begge fartøy gjorde flere feil i forkant av kollisjonen. For å unngå kollisjon skal det holdes utkikk og vakt. Det er ikke synlige personer på dekk eller ved roret på seilbåten. Fartøyet som hadde vikeplikt burde ha viket tidlig. Dersom det store fartøyet hadde vikeplikt, har de åpenbart ikke gjort kurs eller fartsendring i tide. Det store fartøyet er betydelig større enn seilbåten, men fartøyet er fortsatt ikke større enn at den kan endre kurs og hastighet relativt raskt. Dersom det er seilbåten som hadde vikeplikt, skulle det store fartøyet likevel senket fart eller endret kurs i tide til å unngå kollisjon. Det skulle også ha blitt varslet ved lyd (fem korte støt) og/eller VHF. Dette kan ha blitt gjort uten at det fremkommer av filmen.
Misforståelser relatert til norsk særregel
Petersen har noen betraktninger angående Sjøveisregelen 44 som han mener har en fornuftig intensjon. Små lettmanøvrerte fartøy bør ha vikeplikt for store tungmanøvrerte fartøy i farvann der det store fartøyet ikke har plass til å vike på vanlig vis. I følge Petersen oppstår det uklarheter relatert til begrepene "lystfartøy" og "nyttefartøy". Det finnes store tunge lystfartøy og små hurtige/lettmanøvrerte nyttefartøy. Dermed blir denne formuleringen feil i forhold til intensjonen og fornuften. Det er også enkelte navigatører på nyttefartøy som på grunn av denne regelen, tror at lystfartøy alltid har vikeplikt for dem. Det stemmer ikke. Regel 44 gjelder kun dersom det er havneområder, travle leder eller trangt farvann. Dette er et gråsone-område med mange misforståelser og meninger.