7,8 millioner til tradisjonsbåtbygging

Forbundet Kysten har i lang tid ropt et varsku om at kunnskapen om bygging og bruk av åpne tradisjonsrbåter er i ferd med å gå tapt. Denne kunnskapen har gått i arv i tusen år, og per i dag er det få båtbyggere igjen som mestrerer den. Og om ikke noe gjøres nå, risikerer vi at denne kunnskapen forsvinner med de siste båtbyggerne, mener forbundet.

Som altså sendte en søknad til sparebankstiftelsen og fikk ja til hele beløpet de søkte om.

– Pengene setter oss i stand til å bestille 20–30 båter fra ulike båtbyggerier rundt om i landet. Antallet bestemmes av størrelsen. Gjennom å sikre flere båtbyggerier kontinuitet i oppdragene over tid, vil vi gjøre det mulig for flere å lære fra seg håndverket, forteller informasjonsrådgiver Tuva Løkse i Forbundet Kysten.

Hun forteller at de holder på med å definere søkekriteriene for å få kunne bygge båtene og bestemme hva slags båter som skal bygges. Dette vil skje i samråd med mottagerne av båtene, kystlag, leirskoler, folkehøyskoler og andre brukermiljøer som etterpå skal anvende båtene i sitt pedagogiske opplegg der kunnskapen om hvordan båtene håndteres, skal videreformidles og læres.

– Vi håper å ha alt dette klart utpå senvinteren, sier hun.

I alt fins det ca. 10–15 aktuelle trebåtbyggerier i Norge som bygger tradisjonsbåter. Løkse betegner gaven som et stort løft for den gamle båtbyggertradisjonen, som strekker seg langt tilbake i tid. Da klimaet ble mildere og trærne begynte å vokse i Norge, kom også båtene. Og med båtene ble store deler av Norge befolket. «Hoved­veiene» gikk langs kysten, og etter hvert lærte nordmennene seg å bygge svært anvendelige og trygge farkoster. Det er denne kunnskapen Forbundet Kysten mener det er viktig å ivareta.

Og dette kan ikke kun skje på dugnad og ved frivillighet, mener Bente Foldvik, redaktør i tidsskriftet Kysten.

– Vi lever ikke lenger i 1970-årene. De idealistiske ungdommene som viet livet sitt til å bygge trebåter, eller som seilmakere eller som forelsket seg i et vrak som de brukte tiår på å pusse opp, de finnes antagelig ikke lenger. Den enorme frivillige innsatsen og den kreative kompetansen de som nå er godt voksne har bidratt med, har berget store deler av vår maritime kulturarv. Spørsmålet er hva vi gjør nå?, skriver hun, og mener at et av svarene er å bygge robuste institusjoner for å ta vare på og formidle kunnskap om tradisjonsbåtbygging.

Gaven fra Sparebankstiftelsen DnB kan kanskje være et første skritt på veien i en slik retning.