En annen form for langtur

Emma Ringqvist er vokst opp med båt, og kjøpte en Stortriss i en alder av 16 med oppsparte midler. Etter å ha bodd 19 år i London flyttet 38-åringen hjem til Göteborg, og fant muligheten til å gjennomføre sin gamle drøm.

Hun fant ut at hun ville seile alene, og satte i 2017 kursen sydover med «S/Y Caprice», men i Brasil droppet hun ideen om jordomseiling i Sydishavet, og Kapp Horn. Ringqvist satte kursen øst, og nordover igjen.

– Målet var å være alene på havet, og oppleve stor sjø. Jeg liker ikke å ha det varmt, så Karibia fristet ikke. Jeg ønsket å være underveis i lang tid, uten å stoppe, forklarer Ringqvist fra brygga i Marstrand.

Åtte tall i Atlanterhavet

Den svenske soloseileren startet turen med to venner til England, for å tilpasse seg livet til havs. Første etappen alene var fra England til Kanariøyene som tok to uker.

Emma Ringqvist ville til Sydishavet, og fikk smake på forholdene, etter å ha seilt østover fra Brasil, men å gå til Tristan da Cunha, en øygruppe i Sør Atlanterhavet på 37 grader sør. Rett før ankomsten, ville ikke motoren fungere. Der ble hun i ett døgn, før kursen ble lagt mot St Helena, lengre nord. Fra St. Helena seilte hun alene, non-stop i ca 6000 nautiske mil i løpet av 67 døgn. På turen nordover seilte hun en sving vestover for å utnytte passatvindene, og rundet høytrykket på Azorene. Hun seilte en åtte tall i nord og sør Atlanterhavet.

Planen var å seile uten stopp fra St. Helena til Sverige, men det tok lang tid å passere Stillebeltet, og hun ble også liggende i stille utenfor Azorene. På Hebridene utenfor Skottland måtte hun til land for å få forsyninger. Uten motor fikk hun hjelp av redningstjenesten for å komme i havn i det krevende farvannet.

Når «S/Y Caprice»,  kom hjem i juni 2018 hadde Ringqvist seilt over 15000 nm i løpet av ni måneder hvor syv ble tilbrakt på havet. 

Enkel båt

Den svenske soloseileren valgte en enkel båt, kjøpt for bare 180 000 kroner. Tidligere eier hadde da jobbet med båten for å få den langturklar, men hadde gitt opp.

– Mye av langturutstyret var montert, og noe måtte ferdigstilles, selv selvstyreren, forteller langturseileren.

«S/Y Caprice» er en Laurin Koster, LS32, bygget i Karlskrona i 1969. Konstruktør Arvid Laurin utviklet slike båter siden 30-tallet, bygget i tre, inspirert av losbåtene på Koster. Laurin 32 ble lansert i 1964, og den langkjølte spisskatteren er smal, med lang vannlinje. Cockpiten er dypt nede i skroget, og gir suveren beskyttelse. Laurin-båtene har en karakteristisk myk overgang mellom skrog og dekk som gir mer volum under dekk, og økt skrogstivhet og styrke.

– Den forrige eieren førte fall og liner tilbake til cockpiten, slik at det ikke blir så mange turer på dekk, forklarer Ringqvist. Han satte også på et indre forstag for stormfokk, men glemte sjekkstag, så det fungerte dårlig.

– Jeg satte opp stormfokk, men uten sjekkstag, så bøyde masten seg mer enn hva jeg likte, så jeg valgte heller å seile med bare en liten trekant av rulleforseilet, forklarer Ringqvist.

– Jeg følte meg trygg i båten, men det var tiltider tøft å være alene på havet, forteller hun.

Bærekraftige oppleveleser

All strømmen om bord fikk hun fra to små solcellepaneler, etter at motoren stoppet å fungere. De panelene ga all den strømmen hun trengte.

– Selvstyreren fungerte utmerket, og den styres av vindkraften, forteller Ringqvist. Hun hadde sparsomt med elektronikk om bord, det viktigste instrumentet var en selvstendig AIS, som også ga henne posisjonen. Instrumentet krevde minimalt med strøm.

– Værprognoser fikk jeg tilsendt hjemmefra via satelitt, sier soloseileren, som da slapp å utstyre båten med komplisert og kostbar elektronikk. Hun var utstyrt med InReach fra Garmin som kan sende og motta meldinger via Iridium-systemet. 

Emma Ringqvist holdt foredrag om sin tur under Marstrand Boat Show.