Lanternen — symbol og virkelighet

Artikkelen er hentet fra Seilmagasinet utgave 4 2009.

Mørket er normaltilstand, det glemmer vi lett i en moderne verden hvor det bare er å slå på en bryter, så splittes mørket og vi ser «klart som dagen».

Tenk deg en seilas i stummende mørke. Der inne et sted ligger land og glefser etter deg, og når som helst kan du støte sammen med andre på havet. Og ut fra mørket dukker det plutselig opp en diger, mørk skygge som kommer brasende mot deg….

Lyset er sjømannens beste venn om natten.

Lanterner er egentlig en fellesbetegnelse på alt lys på sjøen, fra fyr og lykter på land og i sjø til parafinlampen under dekk. Her skal jeg se nærmere på den delen av begrepet som vi knytter sterkest til ordet, nemlig de lysene et fartøy fører for å bli sett i mørket, og for å vise hva slags fartøy det dreier seg om og hvilken kurs det holder i forhold til den som ser lanternene – eventuelt om det ligger stille.

HOLDE FLÅTEN SAMLET

Opprinnelsene til skipslanterner er lys for at fartøy i en flåtestyrke skulle kunne holde sammen. De fleste kjenner vel til det berømte Bayeuxteppet, som er en tegneserie som skildrer erobringen av England i 1066:

Flåten til Vilhelm av Normandie (sønnesønn til Gange Rolf/Rollo) krysser Den engelske kanal og slår angelsakserkongen Harold Godwinson i laget ved Hatings. Og folk med forstand på slikt kan lett plukke ut Vilhelms eget skip. Det fører nemlig en lykt i mastetoppen!

AKTERLANTERNEN FØRST

Orlogsskip førte lys på hekken slik at de som kom etter i eskadren kunne holde plassen sin. Store skip kunne føre så mye som syv store lys akterut. Det kunne være snakk om store «rom», de største kunne romme inntil ti mennesker. Samuel Pepys (1633–1703), engelsk politiker og forfatter og oversekretær for admiralitetet, beskriver i sin berømte dagbok hvordan han søkte tilflukt i «The Lanthorne» sammen med flere navngitte personer.c

På 1700-tallet ble det vanlig med tre lys akterut på orlogsfartøyer, og admiralen førte dessuten en lanterne i mastetoppen – i pakt med tradisjonen fra vikingtiden.

KORT HISTORIE

Lanternen som samlende lyspunkt kjenner vi helt fra antikken, men det ble ikke vanlig å bruke lys til å fortelle noe konkret om skipet og seilasen før i 1838. Da besluttet amerikanske myndigheter at alle dampdrevne fartøyer skulle vise ett eller flere lys mellom solnedgang og soloppgang. Nærmere regler ble ikke gitt.

I 1849 bestemte Storbritannia at det skulle føres røde og grønne sidelanterner i tillegg til topplanterne.

Den første kongressen om sammenstøt på sjøen ble avholdt i USA i 1889 og reglene ble utvidet til også å gjelde seilskip. «The Washington Conference Rules» ble innført i 1890 og fikk internasjonal gyldighet i 1897. Først i 1948 ble det bestemt at skip over 150 tonn (50 meter) skulle føre to topplanterner.

INTERNASJONALT FOR ALVOR

I dag gjelder «International Regulations for Preventing Collisions at Sea – COLREGS», på norsk: «Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen» – til daglig kalt Sjøveisreglene. De skiller seg lite fra de internasjonale reglene av 1948, men vi har et nasjonalt tillegg i kapittel II, «Særskilte regler for norsk innenlands farvann» Regel 39–53. Her finner vi blant annet regel 46 om lanterner på små fartøy (mindre enn 20 meter).

SKAL FINNES OM BORD

Alle fartøyer plikter faktisk å føre med seg et sett med Sjøveisreglene (Regel 54). Det er intet unntak og gjelder derfor også for joller, seilbrett og lignende(!).

Du finner Sjøveisreglene blant annet på www.baatliv.no/sjoveisregler. Reglene for lanterner, signalfigurer og lydsignaler finner du i Del C.

Selv anbefaler jeg sterkt den lille boken «Føre var – sjøveisregler med kommentarer» av Olav Trysnes (Cappelen Damm).

Opprinnelsen til ordet er gresk: lampterna/lampter (kildene spriker). Videre har det gått til middelhøytysk: laterne, hollandsk: lantaarn, engelsk: lantern. Det siste er beslektet med lanthorne, og forklaringen på dette skal være at de første lykter ble laget av horn.

En lanterne er generelt sett en lykt, og slik brukes ordet i mange land, men på norsk er det stort sett ensbetydende med lys som brukes om bord i skip og båter for å opplyse andre sjøfarende om posisjon, kurs og nærmere identifisering av fartøyet.

POSISJONSLANTERNER

De aller viktigste er posisjonslanternene. På engelsk kalles de navigation lights, og i den senere tid er det blitt vanlig å kalle det navigasjonslanterner slik at det harmoniserer bedre med det engelske. Engelsk er jo det internasjonale sjøfartsspråket, selv om franskmennene ikke liker det.

Det korrekte ordet er imidlertid posisjonslanterner, og de består av tre forskjellige fargete lys; rødt, grønt og hvitt. I tillegg skal maskindrevne fartøy føre henholdsvis én eller to topplanterner, avhengig av størrelsen.

Les også:

Lag en automatisk ankerlanterne

Sjøveisreglene er klare: Du skal vise rundtlysende, hvitt lys når du ligger til ankers i mørket. Er det så farlig, da?

Slik er reglene

Sjøveisreglene krever at båten skal vise lanterner i mørket (fra solnedgang til soloppgang. og i nedsatt sikt) etter denne ordningen:

Seilfartøy, kun under seil:

• Grønn sidelanterne som lyser i en sektor fra rett forover til 22,5º (grader) aktenfor tvers på styrbord side.
• Rød sidelanterne som lyser i en sektor fra rett forover til 22,5º aktenfor tvers på babord side.
• Hvit akterlanterne som lyser akterover fra 22,5º aktenfor tvers på begge sider. Den tar med andre ord over fra sidelanternene. De tre lanternene deler sirkelen mellom seg.
• Et seilfartøy med mindre enn 12 meters lengde kan, når den kun har seil som fremdrift (!), kombinere posisjonslanternene (side- og akterlanterner) i én enhet (gjerne kalt tri-colour) som føres i mastetoppen, (noe annet sted kan den ikke føres uten skygge fra rigg og annet). Når det brukes motor, skal båten vise de samme lanterner som motorbåter, se nedenfor.
• Båter under 20 meters lengde kan i stedet for separate sidelanterner vise én sammensatt lanterne som gir grønt og rødt lys fra rett forover til 22,5º grad aktenfor tvers henholdsvis på babord og på styrbord side.

Motordrevet fartøy:

Dette gjelder også seilbåt som bruker motor som fremdrift, også når den motorseiler.

Båt hvis høyeste oppnåelige fart er 7 knop eller mer, og alle motorbåter som er 7 meter eller lengre, skal, tillegg til posisjonslanternene, vise:

• En hvit topplanterne som lyser forover fra 22,5º aktenfor tvers på styrbord side til 22,5º aktenfor tvers på babord side. Den skal altså lyse i samme sektor som de to sidelanternene til sammen.
• Topplanternen skal vises minst 1 meter over posisjonslanternene. Det utelukker bruk av tri-colourlantenen i mastetoppen under motorgange, inkludert motorseiling.

De minste

• Motorbåter under 7 meter, med maks fart 7 knop, bør også vise posisjonslanterner (rødt, grønt og hvitt) , men kan nøye seg med å vise én rundtlysende, hvit lanterne.
• Robåter og seilbåter opp til 7 meters lengde kan i stedet for posisjonslanterner (side- og akterlanterner) ha for hånden en lykt eller lanterne med hvitt lys som må vises i så god tid at sammenstøt kan forebygges.

Disse reglene er ufravikelig og gjelder for all trafikk på vann, også i elver og innsjøer. Den som ikke forholder seg til dette, kan bli straffet, og vil som regel bli holdt rettslig og økonomisk ansvarlig i tilfelle sammenstøt.

Lettvint tolkning av reglene

Det er farlig å ferdes i båt hvor det er spart for mye på det ene eller det andre. Det gjelder også lanterneføringen.

Båt er blitt allemannseie, for prisene har aldri vært så lave som nå. Det skyldes forbedrete produksjonsprosesser og høye antall, men det har også en del uønskede effekter. Det spares penger over alt. Mange moderne båter er (etter manges mening) for svakt bygd. Det er for eksempel en kjensgjerning at en moderne seilbåt «går i stykker» om den grunnstøter i fire knop, ifølge takstmannen Geir Tørmoen.

En annen effekt av innsparingen er en noe lemfeldig tolkning av reglene for lanterneføring. Da jeg kjøpte båten min i 2005, var den uten topplanterne. Importøren hevdet at det var i henhold til reglene, men han nølte ikke med å bekoste lanternen da jeg påpekte feilen.

I dag leveres imidlertid en del seilbåter uten akterlanterne og/eller topplanterne. Da jeg påpekte dette under en prøveseiling av en båt nylig, fortalte importøren at det greide seg med kombinasjonsbruk av ankerlanternen – rundtlysende hvit i mastetoppen.

Denne «løsningene» kan aldri godkjennes i henhold til Sjøveisreglene, og det er vel også utenkelig at det er gitt noen dispensasjon.

FEIL UANSETT

Som du vil se av reglene, er dette ulovlig. Ikke i noen av tilfellene vil båten ikke kunne vise at den bruker seil som fremdriftmiddel: Slukkes den rundtlysende topplanternen, mister båten samtidig det som med en god porsjon godvilje kanskje kan kalles en akterlantere.

En annen sak er at lyset fra topplanternen skal avbrytes samtidig med sidelanternene, samtidig som akterlanternen lyser opp. En lanterneføring som beskrevet her, vil i beste fall kunne kalles forvirrende.

Under oppgjøret/sjøforklaringen etter et sammenstøt i mørket vil lanterneføringen alltid være et viktig og kanskje avgjørende tema. Båter som tyr til ankerlanterne (rundtlysende hvit i mastetoppen) ligger tynt an da, for motparten har et sterkt kort på hånden, og dommere innen sjøretten er firkantete.

HVA MED TRI-COLOUR’EN?

Denne smarte lanternen sparer strøm fordi den klarer seg med én pære. Men den vil ikke kunne brukes som posisjonslanternene når båten går for motor. Ganske mange av disse smarte lanternene er kombinert med ankerlanterne på toppen (med egen pære). Det kan kanskje hevdes at det bare er å tenne den når vi går med motor, men det holder ikke.

For det første viser den ikke korrekt sektor, for det andre, og det er enda viktigere; den skal plasseres minst 1 meter over sidelanternene. Skal det gå, må den altså stå på en én meter høy stang på tri-colourlanternen – én meter over denne.