MITT HAV
På kollisjonskurs
I sommer har jeg reflektert over hvor mange som egentlig kan vikepliktsreglene på sjøen. På fine sommerdager kan båtene oppleves som småbarn som spiller fotball på løkka. De løper i alle retninger, men det er sjelden noen treffer hverandre. De små holder seg unna de store. Det er ingen regler, men likevel går det som regel bra.
På gruppen «Båtfolk på Facebook» ble det diskutert hvorfor de fleste motorbåtene har rattet på styrbord side. Det kom mange flåsete svar, men etter hvert kom det et innlegg fra en kunnskapsrik fyr som kunne fortelle historien om vikingskipene som hadde roret på styrbord side. Det er gøy med historie, og vikingenes valg av rorets plassering har nok også påvirket vikepliktsreglene. Rattet er på styrbord side for at det skal være bedre utkikk til fartøy som har rett til veien.
En annen mangelvare hos enkelte, er evnen til å vurdere andres kurs og fart, og beregne kollisjonskurs. Vi som har seilt regatta vet hvilke styrbordbåter vi går foran og hvilke vi går bak.
For å ta båtførerprøven burde regattaseiling være en del av opplæringen. Det ville gitt båtførere viktig kunnskap.
Jeg har tidligere undret meg over denne manglende vurderingsevnen når jeg har seilt, men i sommer har jeg også hatt problemer når jeg har kjørt motorbåt. Jeg har lært å holde stø kurs og stø fart når jeg møter båter på kollisjonskurs og jeg har retten til veien. Å holde stø kurs gir andre båter som skal vike en forutsigbar situasjon.
Opp gjennom årene har jeg hatt det litt gøy med å erte «bøllene» på sjøen når jeg seiler brett. Det går fort, mye fortere enn hva disse i sine raske motorbåter forventer. Ved å erte dem litt håper jeg at de også lærer litt om seilbåters bevegelser. Jeg har god kontroll når jeg windsurfer. Like god kontroll er det ikke alle seilere som har. Til tider har jeg vært engstelig for padlere, SUPere og seilere i sommer. Det må være plass for alle på sjøen.
Hvem er verst? Det har jeg fundert på. Det er i hvert fall ikke vannscooterne. De vet at de blir fulgt, og kjører vanligvis hensynsfullt, selv om det ofte går fort.
Det finnes dem med spisse albuer som skal først ut i lyskryss, og som på samme måte på død og liv må foran meg når jeg seiler brett, selv om det betyr ubehag for de fleste. Store båter er som store biler, og tar det for gitt at mindre båter skal vike, selv om de mindre kommer fra styrbord. De farligste er de som kjører i konvoi. Han som kan kjøre båt er i front, og alle vennene hans, som ikke stoler på egen kunnskap, kommer etter. Du vet, de som har kjøpt helt lik båt. De kjører ofte som om det var en wire mellom båtene. Ikke forsøk deg på å komme i mellom, selv om du har rett til veien.
Og så har vi de distré som enten fikler med telefonen eller plotteren, og som kun har utkikk rett frem. Seilbåter kommer gjerne inn fra siden. Det kan andre motorbåter også gjøre.
Ikke noe av dette er noe nytt. Jeg opplever at båtfolk flest er blitt flinkere til å ta hensyn. Og det er det et hyggelig båtliv dreier seg om: Å ta hensyn til hverandre.