Nyter naturen i Nordland

Epost fra Marianne Svinsholt Smith (33) fra Melsomvik og Daniel Hauksson (30) i «Simetra».

Etter et par dagers byliv i Bodø var det godt å sette sjøbein igjen. Fredrik, broren til Marianne landa med fly i Bodø for å bli med å oppleve litt av Helgelandskysten.

Sørover fra Bodø

Vi tre har seila mye sammen, så mannskapet ble på en måte fulltallig. Vi satte kursen fra Bodø og sørover i lett regn, etter et par timer kunne vi sette seil på en kryss inn mot Sørfugløy. Gråværsdagene blir bedre med heiste seil, god seilvind gjør en likegyldig til mangel på varmegrader og solskinn – du er i nuet. Vi tilbragte kvelden i båten mens regnet trommet på dekk og tok oss en tur på den lange sandstranda øya bydde på før neste dags etappe. Det er flott å stå på ei strand å bare se utover, der det eneste som møter øyet er hav og himmel. Det gir en enorm frihetsfølelse og ro, tiden stopper opp.

Anbefalt fjord

Vi satt kursen videre sørover mot Nordfjorden, gråværet som var meldt ble erstattet med lette skyer og sol. Da er det deilig å være i båt. Vi fikk god vind og seilte hele etappen til vi begynte på fjordarmen. Fjorden har blitt anbefalt oss to ganger på turen, så når vi var i område igjen måtte vi ta en titt. Vi ankret opp inni fjorden og gleda oss over å kunne ligge på svai igjen.

Neste morgen tok vi turen helt inn i fjorden, der Svartisen viste seg og ga et praktfullt syn. Seler kikka nysgjerrig opp rundt oss og vi følte vi var en del av naturlivet i fjorden. Kursen ble satt videre mot Lovund, ei øy helt vest på Helgelandskysten. Været var fremdeles fint og fikk følge av god seilvind, vi satt gennaker og suste av gårde mot målet.

Vi gikk ut og spiste på det lokale serveringsstedet med smil om munnen etter flere dager med seiling da vi ankom Lovund. Fredrik tok ferja neste dag og vekslet stafettpinnen med Kristin, ei venninne av Marianne, som også skulle få en bit av Helgelandskysten sammen med oss.

Værfast

Vi ble på Lovund to netter da vinden kom hardt fra nord og vi ønsket oss til Træna. Det er godt og noen ganger bare stoppe opp, velge å la være å ta en tur du vet bringer vuggeføre og litt ubehag. Dagen etter hadde vinden dreid og vi fikk flott seilføre til Træna, litt regn i lufta gjorde ingenting på den korte etappen. Det var bra vi venta, da fikk vi en bedre opplevelse. Vi fikk oss ei lita gåtur på Træna, men regnet var stabilt på plass hele oppholdet.

En kald dukkert

Vi dro videre til Myken neste dag i strålende sol og igjen godt seilføre. Det ble en veldig fin seiletappe og framme i Myken fikk Marianne og Kristin seg et bad i 11 gode grader. Vi fikk servert en helt nydelig Seibiff på Myken Seng og Suppe som toppet en fantastisk dag. Det er fascinerende med alle øyene i Norge og de små samfunnene som er der. Vi svipper innom en julidag og koser oss på besøk i levende lokalsamfunn. Folkene her holder tritt gjennom vinterværet som er nokså barskt her ute. Flere av øyene er blant de mest produktive samfunnene i landet vårt med store bidrag gjennom eksport av fisk. Vi tar av oss hatten.

Må endre tempo

Dagen etter dro Kristin av sted med ferja og vi satte kursen sørover, vi endte på anker helt sørvest på Dønna ved Helløya. Den ensomme ferden vår har endret seg noe, vi møter en og annen norsk båt på stedene vi er. Nordmenn som ønsker å oppdage norskekysten. Det er fint å se at vi er flere, men selv nå i juli er det nok av plass til dere andre som har en liten drøm om å se kysten vår. Det anbefales. Turen vår skal nå endre tempo, vi har tatt det med ro for å oppleve noen fine steder og kose oss med folk om bord. Det er tre uker til vi skal være tilbake i Åros, som betyr at etappene i snitt vil ligge på rundt 50nm. Lange etapper gir mange gode øyeblikk langs kysten vår, det vet vi nå. Men først skal vi innom Vega som glapp på turen opp da regn og tåke skjulte idyllen. Vi gleder oss.