LYSet som forsvant
For mange Færder-seilere er det uvant med nye tall.
HOVEDBILDE: Vi har fått et nytt ratingsystem i Norge. De aller fleste kjenner seg ikke igjen i tallene. Foto: Asbjørn J. Thorup.
I Norge har man hatt mange forskjellige handikappsystemer. IOR, Scandicap og LYS, hvor sistnevnte er det mest kjente og det som ligger under huden hos de fleste seilbåteiere.
«Hvilket LYS-tall har du?» er et spørsmål som er blitt stillt utallige ganger på brygga blant seilere.
«1,42» – Oi, da er det en rask båt, tenker de fleste.
LYS-tallet var selve tallet med stor T for hvor rask en båt er. Har man et høyt LYS-tall, så seiler man fort – og jo høyere tall, jo heftigere er båten.
På mange måter er det slik i dag også, men tallene ser annerledes ut. «0,9840» og «1,0730» vekker ikke den samme gjenkjenningen man hadde som da man tittet på båter og målte LYS-tall opp mot hverandre.
Så, hva skjedde? Hvorfor gikk LYSet?
Slik var det opprinnelig
LYS, som for øvrig ikke har noe med hvor lyst det er eller ikke – betegnelsen står for «Lidingö Yard Stick» – er en empirisk regel. I alle fall var det det opprinnelig. Det vil si at det skulle være en «erfaringsregel». Hver båt skulle ha et LYS-tall basert på hvordan båten presterte rent erfaringsmessig. Det vil i grove trekk si at om én spesifikk båt gjorde det svært bra over tid, ville LYS-tallet øke for alle tilsvarende båter, selv om de båtene ikke hadde prestert like godt.
LYS tok i utgangspunktet da kun hensyn til «mannen på skia». «Lidingö Yard Stick», LYS, er fra tidlig 1970-tall og er «oppfunnet» av svensken Lars-Olof Norlin. Det han gjorde var at han tok sin egen båt, en Allegro 27, og satt den til LYS-tall 1,00 og satte tall på andre båter for hvordan de gjorde det erfaringsmessig i forhold til hans båt i regattaen Lidingö Runt. Men det er historie. Nå er det et nytt tall som gjelder: NOR Rating.
Nye tall
NOR Rating baserer seg på ORCs (Offshore Racing Congress) ratingsystem, og man har valgt å bruke ORCs OSN (offshore singel number) som måltall fordi dette tallet tar bedre hensyn til varierende vindforhold og vindvinkler. Systemet er i for seg det samme som under LYS, rent regattamessig: Man seiler en viss tid og tiden multiplisereres med måltallet, og man sitter igjen med en korrigert seiltid. Det som ligger bak tallet er imidlertid annerledes.
I LYS var det slik at man ble «straffet» om man gjorde endringer som en lengre spinnakerbom eller lignende. Da fikk man et tillegg på et hundredel. Dette er det mange som mener var den store svakheten i LYS-systemet. Men hvordan behandles avvik fra «standard» båt i NOR Rating?
I tidligere LYS ga alle målte avvik et automatisk tillegg. I det nye systemet basert på ORC, beregnes effekten av avviket. Med andre ord er NOR Rating et mattestykke. Gjør du endringer på din båts spesifikasjoner, vil du få et måletall etter effekten av de endringene du gjør. Matte, ikke erfaring.
Dette betyr at effekten av en lengre spinnakerbom eller for eksempel positiv kurve på storseilet ditt, vil bli beregnet. I 2012 ville dette automatisk gitt et tillegg på 1/100, men nå kan endringen være betydelig mindre fordi reell effekt beregnes.
«Business as usual»
Så hva betyr dette for deg som Færder-seiler?
Ingenting, egentlig. Om ikke måletallet ditt er svært, svært annerledes enn hva LYS-tallet ditt var. Og mange vil kanskje reagere på at naboens båt, som jo er «helt» lik, vil ha annerledes rating-tall og for mange er det da «mystisk» at like båter kan få forskjellige rating-tall. I LYS var det i mye større grad vanligere at «båt er båt» innenfor de samme modellene, men i NOR Rating vil vi oppleve i mye større grad at båter er forskjellige selv om de er «like».
Båter med forskjellig vekt, seilareale og utstyr vil ha forskjellig fartspotensiale. Dette vil bli reflektert i rating-tallet. «Like» båter er jo slett ikke like.
Så hvorfor byttet man målesystem?
LYS ble etter hvert «snikmattefisert». Det var ikke lenger en empirisk regel på samme måte som det var tiltenkt, og flere mente man trengte en regel som var mer rettferdig, mer forutsigbar og mindre basert på synsing.
Om vi har fått det, gjenstår å se.