Endelig vant de kongepokalen

Ingen har vunnet flere NM-medaljer enn Kristoffer Spone, men kongepokalen manglet han – og det har nærmest ridd ham som en mare i de senere årene – og det er blitt en snakkis i seil-Norge; ville Kristoffer Spone noensinne vinne kongepokalen?. Flere ganger har de vært på nippet til å vinne den i mesternes mester, men ved flere anledninger har det glippet helt i siste fase.

Seilte konservativt

I år var de mer dedikerte og fokuserte enn noensinne da de la ut på de første seilasene i mesternes mester, som har pågått i Åsgårdstrand fredag og lørdag – 12. og 13. oktober.

– Vi hadde som en plan å seile konservativt i den innledende runden og i semifinalen. Vi ville ikke ta noen sjanser som ville bety vinn eller forsvinn – spesielt forsvinn, men vi hadde bestemt oss for å seile forsiktig og sikkert og på den måten sikre oss jevnt gode resultater, forteller Kristoffer Spone.

Og den oppskriften fungerte. Laget kom seg trygt igjennom, men i finalen møtte de de ypperste seilerne Norge for tiden har å by på. Den innledende runden og semifinalen bød på skiftende og utfordrende forhold som seilerne måtte forholde seg til og takle – det var aldri snakk om at det var tilfeldigheter som fikk råde. De seks lagene som til slutt stilte til start i finalen, hadde tatt seg dit i kraft av sin dyktighet.

Fjorårets mestre våknet

I semifinalen var det fjorårets mestre, Jostein og Asbjørn Grødem, Karen Kristoffersen og Trym Markussen, som briljerte ved å vinne to av de tre seilasene. Ti lag seilte semifinale – de seks beste etter tre seilaser gikk til finalen.

Grødem-laget hadde med knapp margin tatt seg videre fra de innledende rundene – i semifinalen våknet de virkelig til live og seilte opp som en av favorittene.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

I finalen var viljen til å vinne en annen også i Melges-laget.

– I finaleseilasene hadde vi som plan å gå «all in» for å vinne starter og vinne enkeltseilaser. Da var det ikke snakk om å sikre oss på noen som helst måte, sier Kristoffer Spone.

De øvrige lagene som kvalifiserte seg i tillegg til tittelforsvarerne og Melges-laget var Finnjolle-laget med Anders Pedersen, Thomas Nilsson, Pål og Espen Tønnesson, ORCi-laget som vant NM ved Karl Otto og Maren Magda Book, Stian Østlund og Aage Hedegaard-Larsen, Landslaget med Hermann Tomasgaard, Mathias Mollatt, Nicholas Fadler-Martinsen og Saskia Sills og 29er-laget som vant både NM og junior-VM ved Mathias Berthet, Alexander Franks-Penty, Jacob Undrum og Jostein Aker.

Jevnt før siste, avgjørende seilas

Første runde i finalen endte med en sikker seier til Melges-laget. På annen fulgte ORCi-laget foran tittelforsvarerne og landslaget. Alt så ut til å gå veien for Spone & Co.

I andre seilas vant Finnjolle-laget, som hadde endt sist i første seilas. Tilleforsvarerne ble nummer to og Melges-laget nummer tre. Sammenlagt ledet derved Melges-seilerne – ett poeng foran tittelforsvarerne, to poeng foran ORCi-laget og tre poeng foran Finnjolle-gutta. Dermed var det hele ganske åpent igjen.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

Og mange tenkte nok sitt da ORC-laget ledet på det første merket i den siste og avgjørende seilasen. Finnjolle-laget var nummer to og landslaget tre. Med fjerdeplass hadde Melges-laget for øyeblikket overlatt kongepokalen til Karl Otto Book og mannskapet hans.

Siste kryss med flere dilemmaer

Da den siste kryssen startet, var saken den at om ORC-laget vant, ville de bli mestere om de fikk en båt mellom seg å Melges-laget. Og det hadde de. Finnjolle-laget holdt annenplassen nede ved bunnmerket.

Det var ustabil vind som varierte i både styrke og retning. På det laveste var det 5–6 m/sek, på det meste 8–9. På den korte banen måtte seilerne ikke bare passe på hverandre, men også seile riktig på vinden.

Da Melges-laget valgte å slå over til styrbords halser rett etter runding, slo ORCi-seilerne på topp. Da Melges-laget fikk en vindkantring imot, slo de til babord og ORCi-laget fulgte opp med et nytt slag på topp. Finnjolle-laget hadde i mellomtiden fortsatt på babords halser inn mot land.

Melges-laget slo så igjen over til styrbordshalser, men denne gangen fulgte ikke ORCi-laget på.

– Vi måtte komme først i mål for å vinne, og derfor valgte vi å passe på Finnjolle-laget slik at ikke de skulle knipe førsteplassen i seilasen og derved spolere vinnersjansene våre, forteller Karl Otto Book.

Og det så et øyeblikk flott ut for dem da de seilte på et løft på styrbordshalsen mot merket.

– Vi måtte seile oss opp for å ha sjanse til å vinne, og vi måtte derfor seile best mulig på de vindforholdene vi til enhver tid hadde. Kantringene bestemte om vi skulle stå videre eller slå. Det var ustabil vind og vindrossene slo ned i vifteform, hvilket betød at om man traff dem riktig, kunne man få et ekstra løft i utkanten av dem, sier Christen Horn Johannessen, som er taktiker om bord og som bestemmer veivalgt.

Børre Hekk Paulsen sitter fremst på rekka og forteller hele tiden hva som kommer av vind.

Opptatt av geometri

– Jeg er veldig opptatt av geometri når vi seiler, i den forstand at vi skal seile de kursene som gir oss en gunstig og kort vei mot kryssmerke, sier Christen Horn Johannessen.

Se den spennende sisteseilasen i reprise på SAP Analytics.

– Når vinden dreier, endrer geometrien seg, og det må vi forholde oss til. Derfor valgte vi å stå videre utover for styrbords halser. Det var den gunstigste kursen for oss – vi kunne ikke slå og forsøke å komme inn i en annen vind enn den vi hadde. Vi hadde også erfart at det ofte hadde lønnet seg å komme inn til bidevindsmerket for babords halser; man fikk ofte et ekstra løft der.

Da Melges-laget slo som ytterste båt på babord banehalvdel, så det ikke lyst ut. Trackingen viste at de et øyeblikk lå på sisteplass i feltet – og med en slik plassering ville de ikke en gang komme på seierspallen. Men da løftet Christen hadde ventet og håpet på virkelig kom, endret geometri og rekkefølge seg kjapt, og ved runding knep de seg inn på 2. plass – foran Finnjolle-laget.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

Kongepokalen et faktum

Plassen beholdt de sikkert til mål – og derved kunne de slippe jubelen løs.

– Vi måtte stole på oss selv og våre egne beslutninger, sier Christen.

Kongepokalen var endelig seilt i havn.

ORCi-laget med Karl Otto Book i spissen tok annenplassen, mens fjorårets vinnere nok en gang kom på pallen – denne gang på det nederste trinnet. Det betød at det hele seks seilere fra  Åsgårdstrand Seilforening kunne innta pallen; de fire fra forsvarerlaget samt Karl Otto og Maren Magda Book.

– Gøy å kunne tapetsere pallen, sier en fornøyd Karen Kristoffersen.

Deretter fulgte Finnjolle-laget, det unge 29er-laget og til slutt landslaget.

Se hele resultatlisten