Mengder av plastpellets Oslofjorden
Mange som har gått langs strendene på Østlandet, kan ikke å ha unngått å ha sett store mengder av plastpellets. Det som åpenbart må ha vært et stort utslipp, vet man ikke hvor kommer fra.
Du ser de ligger på strender, mellom steiner og innimellom tang-kvaser skyllet opp på land; små tre til fem millimeter store plastkuler. De små kulene er råmateriale i produksjon av plastmaterialer, og de utgjør et godt kjent globalt forsøplingsproblem. Ifølge Hold Norge Rent havner millioner av plastpellets i havet hvert år. Det skjer i form av lekkasjer fra fabrikker og fra frakt av dem på land og sjø.
Så sent som fra 13. til 22. mars ble det arrangert en global kampanje for å få ryddet opp i dette problemet, «The Great Nurdle Hunt», og det var nettopp som en del av denne kampanjen i regi av Hold Norge Rent, at de første oppdagelsene av det som måtte være et stort utslipp av plastpellets, fant sted i Østfold. Nå sees plastkulene, som også går under navnet «havfruetårer», overalt på strender som grenser mot Oslofjorden og de indre delene av Skagerrak.
Plastpellets
Plastpellets er råmaterialet som brukes til å produsere plastprodukter. Pelletene har en diameter på 2-3 millimeter og faller inn under størrelseskategorien for mikroplast. Det finnes plastpellets for mange ulike plasttyper som polyetylen, polypropylen, polystyren, PVC og akryl. Plastpellets kan ende opp som mikroplast ved tap ved råvareprodusenten, under transport, mellomlagring og der det plir prosessert videre til ferdige plastprodukter.
Kilde: Miljødirektoratet. FOTO: Morten Jensen.
180 kilo på 200 meter strand
26. mars kunne avisen Demokraten fortelle at Skjærgårdstjenesten i Fredrikstad hadde samlet opp hele 180 kilo plastpellets på en strekning på bare 200 meter ved Andersenslippen på Hankø. Og med tanke på hvor små og lette de små kulene er, er det en stor mengde.
– Vi prøvde først å samle inn for hånd med skuffer og spader, men det fungerte dårlig. Så kjøpte vi oss en løvblåser som også kan suge, og det fungerte fint. Da fikk vi sugd opp 180 kilo med en gang, sier Thomas Warren Eriksen i Skjærgårdstjenesten til Demokraten.
Hvorfra utslippet av plastpellets stammer, vet man ennå ikke, men det antas at de kommer fra et skip som har mistet last over bord.
Skadelig for marine dyr
Fisk og sjøfugl kan oppfatte plastpellets, som kan ha mange farger og ikke bare hvite slik mengdene i Oslofjorden nå er, som egg, små dyr eller mat og spise dem og få dem i fordøyelsesorganene. Plastgranulatet i seg selv kan inneholde giftige kjemikalier, og ved at de fortæres, kan de også gi dyrene metthetsfølelse, noe som igjen kan gjøre at de ikke spiser tilstrekkelig nok mat – og dør av sult.
Over tid vil de små plaskulene i havet og på strendene males opp til enda mindre partikler og bli til nanoplast. Nanoplast kan være næring for plankton, som igjen er viktig næring for fisk.
– Et stort antall vitenskapelige artikler viser at dersom man eksponerer dyr og plankton for plastpartikler, så får det negative effekter. Vi ser også at jo mindre partiklene er, desto mer negative effekter får de, sier Tanja Kögel, forsker ved Havforskningsinstituttet i en artikkel på forskning.no.
– Plastpartikler i mikrometerstørrelse kan gå inn i blodet og leveren. Når de er i nanometerstørrelse, kan de tilsynelatende transporteres inn i alle vev, sier plastforskeren.
Opprydding langs strendene
Å rydde strender for plastpellets er nærmest som å slåss mot vindmøller, men det pågår kontinuerlig en opprydding og plukking av dem over alt. Det er opprettet en nettside der du kan registrere funn du gjør, og det oppfordres til alle som oppdager disse plastkulene, om å gjøre en liten innsats for å fjerne i alle fall litt av de man finner.
