Et år for å tenke nytt
Korona frigjorde tid til å bygge selvtegnet jolle i garasjen. En båt for det enkle liv på fjorden.
2020 er et år som vil bli husket. For SEILmagasinet ble det et positivt år. Med økt interesse for seiling har vi også fått et løft for alle produktene i forlaget. Antall abonnenter har vokst med nesten ti prosent, og det er særlig digitale abonnement som vokser. 2020 startet med at Norsk Maritimt Forlag kjøpte Båtmagasinet fra Aller, og fusjonerte bladet med Båtliv. Denne fusjonen var vært svært vellykket, og forsterket vårt redaksjonelle miljø, samt bedret økonomien.
I februar fikk vi nye nettsider. Det ble en krevende overgang til et bedre system, og det gjenstår fremdeles en del utvikling.
I høst bygde vi opp eget TV-studio på Billingstadsletta, og før jul hadde vi flere sendinger. Studioet er mobilt, og kan brukes til å dekke arrangementer også. Vi har også endelig fått lørdagsintervjuene over på en skikkelig Podcast-plattform som gjør at de både kan høres på fra mobilen eller i bilen, og bli sett via YouTube på nett og smart-TV.
En uke før Norge stengte ned dro jeg i butikken for å kjøpe materialer til å bygge egen jolle. Jeg har lenge hatt ideen med å bygge en båt som jeg kan bruke fra en øy uten strøm. En slags moderne Wayfarer som kan seiles, ros og med mulighet for en liten elmotor.
Ideen var å bygge en båt som er lett nok til at to personer kan løfte den på land, og som kan seiles mellom øyer for å overnatte i telt, i Magne Klann stil.
Med andre ord en lettdrevet båt som jeg kan ro ut på stille vann, og seile hjem når solgangsbrisen kommer. Eller jeg kan dra ut med elmotor for å fiske, og la batteriet lades av sola. Målet var å bygge en båt til kun 10 000 kroner, med en vekt på 100 kilo.
Etter en travel ferieuke til ferdiggjøring ble båten sjøsatt i sommer, men ergometrien for årer var ikke bra nok. Årene kom borti knærne. Det krevde en større ombygging, og først i september ble det en mer omfattende test.
Selv om båten ikke er blitt litt like lett som jeg hadde håpet, så fungerer det meste. Jeg bruker en rigg fra seilbrett, som har fungert bedre uten bom, og hekken slipper vannet i fire knops fart.
Jolla er bygget i glassfiber sandwich-konstruksjon med epoxy og karbonforsterkninger, men likevel til en svært hyggelig pris. Ingen har bygget båt med denne metoden før, og teknikken kan også brukes til å fremstille andre typer glassfiberelementer til maritimt bruk.
Dette er den første båten jeg har konstruert og bygget selv. Dimensjoneringen har vært etter fornuftsprinsippet, og i ettertid ser jeg muligheter for forbedringer. Videre vakker ble den dessverre ikke.
Jeg gleder meg alt til våren for å få teste ut båten ordentlig. Forhåpentlig blir det også en overnattingstur med båten, slik den er utviklet for.