CE-merking bør bli strengere
Siden 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Dette vil si at båten er produsert i henhold til EU-regelverket, og skal være et kvalitetsstempel.
CE-merkingen er delt inn i fire konstruksjonskategorier, fra A til D. A er for havgående fartøy, B for bruk utenfor kyst, C for nær kyst, mens D er for beskyttete farvann.
Mens nesten alle seilbåter over 35 fot går under kategori A, så er det helt klart at noen båter egner seg mye bedre for havseilas enn andre. Jeg savner en kategori A+ for de beste, havgående båtene.
Jeg har i høst seilt mange spennende nyheter, fantastiske båter for turseiling, men det er ikke alle modellene jeg ville krysset Atlanterhavet med. Økte krav til komfort og volum, samt prispress gjør at noen båter er mindre egnet for tøft vær.
Det jeg er mest bekymret for er de digre skrogvinduene på mange mye båter. Disse er limt fast, slik bilruter har blitt montert i årevis. Men selv om limet holder, er ikke vinduet like solid som skroget, og limet vil sannsynligvis ha kortere levetid enn glassfiberen. En Bavaria fikk skrogvinduet knust i en storm utenfor England i høst, heldigvis nær kysten. En Hanse mistet et skrogvindu under Skagen Race for noen år siden.
Jeg tok Hurtigruta om vinteren for mange år siden og spanderte på meg utvendig lugar. Men jeg fikk lite glede av det. Det lille koøyet var sikret med en metallplate fra utsiden. En sikring om vinteren mot dårlig vær.
Moderne turseilere med digre skrogvinduer burde hatt krav om en mulighet for å sikre vinduene, i minste fall en løsning for å tette åpningen om vinduet skulle gi etter.
I høst sank også en Beneteau seilbåt etter å ha bli angrepet av spekkhoggere. Antagelig løsnet rorakselen i øvre lager og begynte å svinge. Dette skadet overgangen mellom skrog og rorakselhylse, og båten tok inn vann. Noen båter har vanntett skott mellom roraksel og innredning. En slik løsning ville reddet båten. Et vanntett skott foran rorakslingen, og ved baugpropellen burde inngått i en strengere kategori.
Moderne båter er brede. Dette gir høyere skrogstabilitet og tillater lettere kjøl. Slike moderne båter er mer stabile når de ligger flatt, eller med lav krengningsvinkel. Dette er fint for vanlig turseiling. Er forholdene ekstreme, så ille at båten bli slått rundt, vil moderne båter også ligge mer stabilt opp ned. Det er krav om at de skal være selvrettende, men dette vil ta lengre tid enn med smalere båter med tyngre kjøler.
Cockpitutformingen blir også gjerne spesialisert for godværsseiling. Cockpitene er brede og grunne, og gir ikke like god fysisk beskyttelse som klassiske løsninger. Fall og reveliner er også ført bak til rormannen, gjerne helt ut på siden av cockpit. Ved reving kan man risikere å bli stående og måtte jobbe svært ubeskyttet og i en dårlig arbeidsposisjon, fremfor å stå tryggere under sprayhooden ved nedgangsluka.
