Når målet er å ikke ha noe mål

Noen tar også med seg kontoret med om bord, og bruker mer tid på å lese kommentarer på Facebook enn å gå en tur i fjæra, eller observere fuglelivet.

Vi husker sommeren som en endeløs sesong fra barneårene, men nå er det bare noen korte fargestriper i kalenderen. Og seilturen blir et stress med seilene rullet inn, og full gass mellom havnene, som på død og liv må rekkes før de blir overfylt. Det går jo fint å ligge utenpå en annen båt, men da blir det ikke landstrøm, og uten strøm, får vi ikke ladet de elektroniske duppedingsene som er et must for å få tiden til å gå når det ikke skjer noe.

Det vanskeligste med seiling, er å lære seg å ro seg ned og nyte stillheten. Rulle ut seilene, og høre vannet klukke om baugen. Ikke ha noe mål, og ikke ha noen tidsplan, bare å nyte øyeblikket. Se på lusene. Reflektere over hvorfor ikke alle følger seilets form perfekt. Flytte litt på skjøtevognen for å se om det gjør noen forskjell. Følge med på hvordan vinden vrir. Se hvordan det utvikler seg, kanskje hive opp en gennaker etter hvert.

Jeg kan komme i en egen boble i en seilbåt. De beste turene er de gangene vi ikke må rekke noe, og den gangen motoren ikke ville starte, og det var kveld og null vind. Vi så et blad i vannet flytte seg forsiktig langsetter skroget og kunne se at vi beveget oss, uten at loggen gikk rundt.

Det blir et problem om det er bare én som nyter seiling. Det blir ikke noe hyggelig om bord om resten vil raskest mulig til land. Utfordringen er å få en felles glede av det havet kan tilby.

For å oppleve samme glede, så må alle om bord forstå seiling, og være nysgjerrig på å lære mer. Se sammenhengen mellom vindvinkler, seilets form og trim. Navigere, sjekke vær og strøm.

En løsning for å skape en felles glede, er å melde seg på en regatta.

Deltagelse i regatta er en metode for få forståelsen av seiling. Det gjelder å være nysgjerrig og ha et ønske om å lære mer. Det er det som er så unikt med seiling: Vi blir aldri utlært, og vi blir heller ikke dårligere med alderen, snarere tvert i mot.

Hva med å ikke gå til havn, men bare fortsette. Se solen gå ned, og kjenne solen komme opp med en varm kaffekopp i hånden. Når det er ferie kan du gjøre akkurat som du vil, og det er digg. I sommer håper jeg at mange som meg har som mål å seile uten mål. Først da gir seilingen den ultimate avkoblingen vi alle har godt av.

God seilas!