Seilasen starter i kartet

Stadig flere fritidsbåter går på grunn, det viser skadestatistikken til forsikringsselskapene. Dette er et paradoks med tanke på alle de navigasjonshjelpemidlene vi har i dag. I løpet av få år har GPS-posisjoner blitt en del av hverdagen, enten vi kjører bil under veiledning av Google maps, eller navigerer langs kysten med kartplotter.

GPS-posisjonene er bemerkelsesverdig presise. På sjøen kan dette være et problem om det lurer oss til å tro at vi slipper å bruke øyne, ører og hue når vi er ute og seiler. Mannskapene på redningsskøytene sier at de ofte må assistere ved grunnstøtinger der båtfører har zoomet inn på kartplotteren akkurat da det smalt - i stedet for å holde utkikk rundt båten.

Vårt råd er å planlegge seilasen i kartet på forhånd. Alt blir mye enklere når man er forberedt på det som kommer. Da kan man konsentrere seg om å få visuelle bekreftelser på riktig kurs.

En annen ting er at kartene fortsatt har mange kartdata innhentet i en tid med dårligere måleutstyr enn i dag. Kysten er heller ikke ferdig kartlagt. Norske kart er for alle praktiske formål gode, men for noen år siden anslo Kystverket at det var rundt 35 000 grunner som ennå ikke var kartlagt langs kysten, fra ti meters dyp og helt opp til overflaten. Én gang under seilas i Vesterålen for snart 30 år siden oppdaget vi selv en grunne som ikke var avmerket i kartet.

Kart er ferskvare av flere grunner. Merking endres, det innføres nye fyrkarakteristika og det gjøres altså fortløpende mye målinger. Ikke dermed sagt at alle de nye kartprogrammene er å foretrekke. Vi har brukt påsken til å teste ut ulike kartprogrammer og var ikke like fornøyd med alle funksjonene.

Autoruting er for eksempel noe vi er vant med fra bilkjøring, men dette var ingen udelt god opplevelse på sjøen. Her fikk vi forslag til ruter utenom leden, men kanskje verre var forslag til ruter som var stengt av brospenn. Ved Kalvøya i Bærum er broen bare noen meter høy, men vår rute ble ført under denne, selv om vi la inn mastehøyde og dybde på forhånd.

Så her kommer det andre rådet: Det gjelder å bruke hue og holde øyne og ører åpne. Mest mulig informasjon er ikke alltid av det gode, særlig ikke når fancy funksjoner distraherer oppmerksomheten eller rett og slett virker villedende.

Nå nærmer sesongen seg. Vårt beste råd er å bruke tid på å planlegge årets seilaser. Noen påstår til og med at planleggingen av turen er halve moroa.

På sjøen er i alle fall planlegging en vesentlig del av sikkerheten.

Ole Henrik Nissen-Lie