Navigasjon

Mange funksjoner faller i denne kategorien.a) Fastslå posisjon og kursb) Planlegge og bestemme kursc) Bruk av kartd) Bruk av pilotbøkere) Se omgivelsene (se også avsnitt om Seiling og vakthold)Dagens løsninger er basert på elektronikk og data. Sol, stjerner, sekstant og papir har i høyden rollen som nødløsning.

Jan Fr. Mack

Publisert 14.01.2016 - 11:40 Sist oppdatert 26.06.2016 - 11:47

Moderne båtelektronikk integrerer funksjonene navigasjon i større eller mindre grad gjerne med en multifunksjon kartplotter/display i sentrum. Det mer sofistikerte utstyret er kostbart og utviklingen går fortsatt meget raskt. Utvekslingsformatene som benyttes er ofte proprietære. Utstyr som var meget moderne da undertegnede dro ut i 2005 er i dag akterutseilt, dog ikke ubrukelig. Det er interessant at morderne kartplottere synes å bevege seg mot å ligne mer på PC i måten kart kjøpes og lastes ned.

Kart underveis vil senere bli et eget tema.

2. PC til navigasjon

Man kan få integrert informasjon presentert også på PC og etter hvert også nettbrett. Jeg hører relativt ofte at en PC ikke vil vare lenge om bord. Fuktighet og evt. strømforsyning vil sørge for det. Det er litt rart siden neste alle langturseilere har med seg en eller flere PC’er uten at det medfører særlige problemer. I økende grad gjelder dette også for nettbrett. Vår iPad har vært et supplement ombord helt siden Navionics lanserte sine første kartapplikasjoner i 2010.

En god kartplotter har noen klare fordeler bl.a. ved at den er vanntett og kan plasseres i cockpit, ofte på pidestallen. Også for nettbrett finnes det vanntette løsninger til en brøkdel av prisen. En vanlig PC er stort sett henvist til å stå på kartbordet under dekk. En PC eller et nettbrett har forøvrig den fordel at den kan plasseres i komfyren under tordenvær, evt. pakkes inn i aluminiumsfolie. Tordenvær tar knekken på en del båtelektronikk. Valget mellom PC eller kartplotter er ingen selvfølge (undertegnede må innrømme at noen av kartplotterne gir «vann i munnen», men da med tanke på regatta).

3. Advarsel

I elektroniske kart varierer detaljgrad med grad av zoom. Detaljer som angir merker, bøyer og ledninger vil typisk forsvinne om man ikke zoomer inn i tilstrekkelig grad. I noen grad kan også skjær og grunner forsvinne - alt avhengig av kartssystem. Dette krever planlegging og disiplin i anvendelsen. At det samme faktisk gjelder også for papirkart er så selvfølgelig at man skjelden unnlater å bytte til detaljerte kart.

4. Bøyer

De fleste som seiler på åpne havet tenker ikke så mye på at det finnes andre hindringer enn andre båter. Det finnes imidlertid også et økende anntall bøyer for værvarsler. Disse er ganske store, og bør unngås. De skal være merket i nye kart hvis du zoomer inn, men du kan finne en oversikt over NOAAs bøyer her. Ved å peke på en bøye kommer det opp værdata nærmest i sanntid.

5. Fortsatt papirkart?

Er elektronikken tilstrekkelig sikker eller må man kunne falle tilbake på papirkart? Om man er puritaner så må man i så fall også ha en sekstant, tabeller og en nøyaktig klokke tilgjengelig. GPS systemet kan jo falle ut, eller GPS’ene ombord gå dukken. Sekstanten bør man i så fall kunne bruke i praksis. Det er mange synspunkter, noen dogmatiske. Ideelt er det best om man kan navigasjon på den gamle måten. Det er det imidlertid stadig færre som kan.

5.1 Kompromisser er mulig

Papirkart kan være vanskelig å få fatt i. Undertegnede har i noen tilfeller printet kartutsnitt med et antall viktig ”waypoints” vist både på kartet og i tabellform. Dersom man har elektroniske kart på PC og en rimelig printer er dette en kurant måte å skaffe seg en ”back-up” (ofte et lite hefte for et spesielt område).

Et komplett kartsett for en jordomseiling kjøpt i Norge vil koste mange tusener. Betydelig beløp kan spares ved å kjøpe i USA, se bl.a. Bellingham Chart Printers og Blue Water Books & Charts. Den første selger kopier av kart, noe som er helt lovlig i USA hvor amerikanske kart, selv om de dekker globalt, er ”public domain” (noe lignende er i ferde med å skje i Norge). Se også Statens Kartverk. Noen definisjoner.

6. Utstyret

Vind/logg/ekkolodd/GPS se også lenkene til nettbutikkene

Navigasjonsutstyr

Plotter/GPS /Radar/ se også lenkene til nettbutikkene

PC Programvare (vi ønsker kommentarer)

Fugawi: m. Navionics og andre kart
MaxSea
C-Map
Tiki Navigator
Open CPN "Shareware" - Dekker mange formater, vektor og raster, inklusive C-map

Apper (vi ønsker kommentarer)

Navionics
Seapilot
Oversikt (en av mange)
NOAA Amerikans kart-app
NaVida Norske sjøkart på iPad

Dersom man er spesielt interessert i apper + kart er det en oversikt her:

Sjøkartsapper vestindia

6.1 Sekstant

Prøv på Finn eller kjøp en brukbar plastvariant fra Davis

6.2 Radar

Se først og fremst sider om Seiling og vakthold under ”radar”

Radaren er mye benyttet til å posisjonsbestemme land og sjømerker, evt. med Racon/radarfyr merking.

Mange steder er karten feil posisjonert forhold til gyldig kartdatum (for eksempel WG84). Når man ankommer et nytt landområde (eksempelvis en øy i Stillehavet) bør det være standard prosedyre å sjekke ”hvor landet ligger”. Radaren kan raskt bestemme eventuelle avvik mellom kart og terreng.

I Chile har undertegnede erfart at kartene gikk fra å være korrekt posisjonert (WG84) til å være en kabellengde feil (0.1nm), alt over en distanse på noen nautiske mil, og det uten at det var diskontinuitet i dybdekurvene. Det vil jeg kalle artistisk kartarbeid. Radaren fant heldigvis feilen ved hjelp av noen holmer og andre landkonturer.

6.3 Ekkolodd

Joda, ekkoloddet er viktig for å verifisere posisjon og evt. at kartet stemmer. I så måte kan det i denne sammenheng spille litt den samme rollen som radaren.