Må det være innviklet?

Sammenlignet med det opprinnelige LYS-systemet og det svenske SRS burde NOR Rating være enklere å forstå. Men mulighetene har blitt mye større. Det kan skape forvirring. Kritikk mot NOR Rating-systemet kommer på flere områder. Vi har sett på tre vanlige påstander som kommer opp i diskusjonene.

«NOR Rating har blitt altfor komplisert for den vanlige turseileren.»

NOR Rating er basert på de enkelte båters beregnede polardiagram. Verdiene fra polardiagrammet blir så satt inn i en forhåndsbestemt bane med varierende vindparametre. Den beregnede seiltiden på denne banen blir så brukt for å beregne ratingen. I målebrevet har vi i dag åtte ratingtall i tillegg til ett tall for seiling uten spinnaker og ett for seiling med to personer (shorthanded). Det som gjør dette litt vanskelig er at klubbens regattabane som regel ikke gjenspeiler de forhåndsbestemte banene.

Så å si alle regatta­arrangører bruker kun ett tall, ratingtallet, for å rangere resultatene i en regatta. For alle praktiske formål er dette et kraftig forbedret LYS-tall. Det brukes på samme måten og gir bedre mulighet for egenkontroll enn LYS. Men kun ett tall har svakheter. Alle vet at båter har forskjellige egenskaper. Noen båter er gode i mye vind, andre i lite vind.

Tretallsystemet kan til en viss grad kompensere for dette for å gjøre seilingen mer «rettferdig», da dette gir varierende «rating» for forskjellige vindhastigheter. Vil man oppnå ytterligere rettferdighet, kan man få til det også, men da blir det mer komplisert.

På en klubbseilas vil standardtallet, NOR Rating-tallet, være godt nok. I et NM kan man beregne seiltid på den reelt seilte banen med vinden som man faktisk har hatt. Da blir ratingen annerledes, utregningen mye mer komplisert, men resultatene blir mye mer rettferdige – i den forstand at det er seilerne som blir premiert, ikke båttypene.

«Det er noe galt når båter som erfaringsmessig seiler like fort får forskjellig rating.»

Alle båteiere har en oppfatning av hvor rask deres egen båt er, og finner andre båter å sammenligne seg med. Det opprinnelige LYS-systemet var nettopp basert på statistikk i regattaer. Det viste seg at rutinene for å samle inn statistikk var en umulig oppgave, og LYS-systemet ble forlatt. Ikke bare i Norge, men også i Sverige. Da systemet ble endret fikk en rekke båter annen rating enn de hadde hatt tidligere, og båter som tidligere skulle seile like fort fikk nå endrede forutsetninger. Eksempler på slike båter er Albin Express og Elan 37. Dette kommer av at NOR Rating beregner gjennomsnittsfarten på en U-bane med varierende vind, mens LYS gikk ut fra en sirkelbane i 5 m/sek.

«NOR Rating favoriserer gammeldagse båttyper og hindrer nyutvikling.»

Hensikten med NOR Rating er at alle som vil kappseile skal kunne gjøre det på så like vilkår og så rettferdig som mulig. Hvis man med NOR Rating bruker et enkelt tall for å bestemme rating, må man ta noen valg som favoriserer noen båttyper framfor andre. Dette er dog noe som gjelder alle et-talls ratingssystemer. Det samme problemet finner man igjen i SRS (Sverige), IRC, HN (Frankrike) og PHRF (USA).

Trendene for design av nye båter har i mange år gått mot mer avanserte materialer, lettere og bredere båter, båter med bedre unnavindsegenskaper og enklere rigger med mindre forseil, samt nye seiltyper med bedre materialer enn tidligere. ORC vil beregne rating ut i fra samme forutsetninger for alle båtene.

For nye båter med grensesprengende teknologi kan dette slå begge veier, men styrken til alle moderne respittsystemer som SRS, IRC og ORC, og dermed også NOR Rating, er at formel­verkene som ligger til grunn for ratingen blir revidert hvert år, og dermed vil designendringene etter hvert innarbeides i systemene.