Nordlandsnetter

Store bildet: SKIPPERN PASSERER polarsirkelen overveldet av nordlandsnettene og litt "trøtt i trynet".Foto th: Polarsirkelmerket ligger litt sør for selve polarsirkelen. Da Helt På Tur passerte, lå lanskapet badet i de siste, røde kveldssolstrålene.

Da gjestemannskap Ingrid L gikk i land i Lauvsnes, ble Fokkeslasken og Skipper'n alene ombord noen dager. Men Cathrine og Ole skulle bli med fra Bodø, så Helt På Tur-ekspedisjonen giret om fra ubestemt lunking langs kysten, til effektiv transportetappe nordover.

 Det er blitt noen ganske lange etapper, og mye nattseiling de siste dagene. Men duverden for noen netter vi har hatt! Det er dagslys døgnet rundt, og skyer og dramatiske fjell i samspill med vær vind, sol og måne har gitt oss noen fantastiske opplevelser.

Som bestilt

Passeringen av Polarsirkelen var selvsagt et høydepunkt. Og selve passeringen kunne neppe noen Hollywood-regissør har arrangert vakrere og mer spektakulært:

  Natten var klar og stille da vi gled forbi det "offisielle" polarsirkel-merket litt sør for selve posisjonen. Sola hadde nylig dukket under horisonten i en kaskade av lys og farger, og bare et rødlig gjenskjær lå over skjærgården. Akkurat idet vi passerte 66˚ 33' nord (den nøyaktige Polarsirkel-bredden), dukket sola opp igjen og badet oss intense morgenstråler 10 - 15 minutter før den igjen gjemte seg bak en fjelltopp som stakk opp av havet der ute i synsranden.

I strømmen av overveldende inntrykk var det bare så vidt vi fikk summet oss nok til å dokumentere vår ankomst til de polare egner med fotografering.

Slik går dagene

Slik har våre første dager i Nordland vært. Døgnville og lettere overveldet har vi funnet oss havner når vi ikke har orket mer eller været har vist seg fra sin mindre seil-gunstig side, med enten for mye eller for lite vind.

Vi rakk akkurat til Rørvik før en varslet kuling med stormkast kom nordover kysten. Der hadde vi noen ganske huskete dager der vi lå ytterst i gjestehavna med vinden rett inn i sida.

Omsider meldte værmeldingen spaknende vind, og vi tok oss en ettermiddagslur for å forberede oss til en lang natt. Vi ble vekket av et brak idet en tyskregistret seiler ble tatt av vinden og sendt inn i sida vår.  

GPS-antnna knakk og dermed ble avreise utsatt til vi hadde fått ordnet opp med den uheldige tyskeren.

Men vi må også ta med en opplevelse fra Sandnessjøen der skippern satt i sola med en kaffekopp etter å ha slumret noen timer etter en ny nattseilas. Da dukker det opp et par i slutten av 20-åra og slår v en prat.  Vel ombord, viser det seg at Ola og Skipper'n så vidt hilste på hverandre i Sivertsvik da Ola var innom med sin S/Y Mona Lisa, en 29 fots Naver 1975-modell for å sette i land en kamerat.

Siden hadde han seilt alene, til han nå hadde fått med Mette og skulle sørover til Trondheim. som erfaren kystseiler, var Ola ikke fornøyd med kartene ombord i S/Y Vagabond og lånte oss straks sine 1:50000-kart for strekningen opp Tromsø.

-Kommer dere innom Trondheim på vei hjemover igjen, kan dere stikke innom med kartene. Hvis ikke, kan dere sende dem i posten, var hans tillitsfulle hilsen.

Nytt gjestemannskap

Siden har det meste gått etter planene. Vi kom til Rørvik tidlig om morgenen den 21., og tok imot våre gamle venner Cathrine og Ole som kom med hurtigbåt fra Bodø etter å ha tatt fly fra Oslo for å være med en ukes tid.

 I mobiltelefonens tidsalder er vi jo også stadig tilgjengelige, så nå er vi invitert på bacalao i Bodø. Om vinden holder seg sørlig, bør vi kunne klare det.