Realiserte drømmen med «Hildringstimen»

STORT BILDE: «Hildringstimen» med Steigen-fjellene i bakgrunnen.

Kalenderen viser  litt over midtsommer. Strålende sol og mørkerøde råseil reiser seg mot den lysblå himmelen. Hadde det ikke vært for de sterke nordnorske fargene og at bildet beveget seg, kunne scenen vært tatt rett ut av et sorthvitt foto fra 1800-tallet.

Tilsammen åtte nordlandsbåter; fem fembøringer og tre åttringer, er klare for start i årets utgave av Skottpeisingen utenfor Nordskot. Det var her fiskerne samlset seg i gamle dager før de seilte sammen over Vestfjorden på Lofotfisket.

Skottpeisingen er navnet på en særegen regatta forbeholdt fembøringer og åttringer på Nordskot dagen før Vestfjordseilasen.  Seilas er med Trine Paulsen og de andre jentene om bord i fembøringen «Hildringstimen».

Tromsø-jenta Sirin Ovesen står til rors, men ler og drar litt på det når jeg spør om hun er skipper.

– Vel, æ styre no båten, ler hun.

Dessuten heter det ikke skipper på en fembøring, men høvedsmann, eventuelt høvedskvinne i dette tilfellet. Båteier Anders Øgsnes er kun med som passasjer ifølge han selv, men tar i et tak hvis jentene ber om det.

Mannskapet om bord består av  Sirin Ovesen, Marit Mørtse, Trine Paulsen, Kari Eilertsen, Merete Bratland og Karis sønnen Brage Eilertsen Lund (5).

Tar tid å forstå

Da disse vakre båtene hadde sin storhetstid var det store, sterke menn som sto for navigeringen og roringen langs vår lange kyst. Og en fembøring er med sitt store, tunge råseil langt fra så lettseilt som moderne seilbåter.

  – Forskjellene mellom en fembøring og en moderne seiltbåt er at denne er mye tyngre å manøvrerer. Det  er vanskelig å vurdere hvor mye kraft som kreves for å utføre forskjellige manøvre under forskjellige forhold, forklarer Kari, og understreker at man trenger lang fartstid for å forstå båten.

– For oss jenter er det tungt å heise seil, selv om denne båten ikke er så tung som en del andre fembøringer.

Drømmeseilas

Mens Sirin og Kari har seilt fembøring i henholdsvis fem og 15 år, er Trine med sin én måneds korte fartstid nesten som førstreisjente å regne, hvertfall i regattasammenheng. For Narviks-jenta er det å seile med «Hildringstimen» en realisering av en drøm hun har hatt i mange år.

– Som alenemor hadde jeg i mange år ikke mulighet til å delta på turer som dette. Jeg så likevel viktigheten av å ha en drøm å se frem til den dagen jeg fikk bedre tid til meg selv. Det måtte være en drøm jeg visste var mulig å realisere. For meg ble drømmen å få  oppleve nordlandskysten fra sjøen, forteller Narvik-jenta. Hun understreker at turseiling med fembøring handler mer om friluftsliv enn om campingliv, slik man gjerne forbinder med moderne seilbåter.

– Vi må lære oss å leve trangt og sove på dekk under seilet om natten. Livet om bord i en Fembøring er annerledes og man kan naturligvis ikke stiller store krav til komfort. Til gjengjeld får en en fantastsik naturopplevelse som er få andre forundt, mener jentene om bord i «Hildringstimen», eller Dametimen, som de for anledningen kaller båten.