Transport Vesterålen og sørover

Jan Trygve Olsen • Jeg gledet meg, jeg hadde aldri seilt nord for Trondheim, bare flydd og sett kysten fra oven. Ny eier hadde tidligere på våren vært med på båtpuss, sett båten på land og fått på ny bunnsmøring. Alt skulle fungere bra.

Med på flyet hadde vi hver vår iPad med kart, iPhoner, powerbanker, USB skjøteledninger, håndholdt VHF, redningsvester med AIS, en inreach Mini, masse varme klær, luer og votter, solbriller og solkrem.

Raftsundet og motorstans

Første dag skulle vi sørover Raftsundet (med en titt inn i Trollfjorden) til Svolvær. Nord for Raftsundet rullet vi ut passe mye storseil og forseil og fikk bra driv i båten. Det var moderat sikt i bygene.

Raftsundet tok tre-fire timers motorgange med regn og kuling i mot, vi følte vi var nesten fremme når vi kunne dreie vestover syd for Stormolla og gå i le av Litl’molla. Vi gikk for motor og eieren gikk ned for å sette på kaffevann. Så døde motoren. Da kom han rett opp igjen, tok roret og vi fikk kjapt ut noe forseil. Men det var ikke nok til å få høyde, og det var ikke langt igjen inn til steinene i le. Da dro vi ut halve storseilet, fikk jibbet og sløret/krysset ut igjen på dypt vann. Prøvde motoren, den startet – og døde etter 30 sekunder. Tette filtre etter mye stamping …

Buksert til kai

Vi fikk bra trim på båten og gikk vestover igjen retning Svolvær. VHF-en sendte ikke, men heldigvis var det 4G dekning, så jeg ringte 120 og ble satt over til redningsskøyta som lå i Svolvær. Vi avtalte at de skulle buksere oss til brygge når vi hadde kommet innenfor moloen. Det var såpass vind og sjø at et slep hadde vært mer strabasiøst enn å seile. Vindmåleren registrerte 16 sekundmeter retning Kvalbaken fyr, så det ble en slitsom kryss der vi ikke fikk god høyde. Det ble noen ekstra slag. Så kunne vi endelig sløre inn, ringe RS og si vi nærmet oss. De møtte oss inne i havna, akkurat tidsnok til å ta oss på siden og buksere oss de siste meterene.

Så ble det et par øl i cockpit!

Fikk renset tankene

Dagen etter gikk til turen til Biltema og Clas’ern, der vi kjøpte blærepumpe, bensinslange og 10 mm metallrør, og fikk pumpet fra bunn av tanken over på 1,5 liters vannflasker. Det var en del bunnfall. Kjøpte nye filtre og startet opp. Maskinen har oppført seg pent siden.

Det var bra vi hadde hatt seilene ute tidligere på dagen, og at vi var to som hadde seilt tilsvarende båt tidligere. Hadde det vært urutinerte seilere om bord kunne turen endt i steinene. Og jeg mener rullestorseilet reddet oss. Vi hadde aldri fått opp storseil med to rev på ett minutt, lazybag eller ikke. Etter dette lå vi værfaste i tre dager, leide bil en dag og fant det var mer effektivt enn å flytte seg per båt utover til Å. 26 sekundmeter over en av broene bekreftet det valget.

Andre erfaringer

Underveis skiftet eieren fra Gule Sider til Navionics, som jeg hadde på min iPad. Han har installert en taulås for innrullingslina nede på dekk ute ved rekka, i stedet for cleaten som sto på cockpitkarmen og han skal ha få seg AIS. Det var noen timer vi kjørte motor i leia i nær null sikt, men med AIS hadde vi vært synlige. Eier skal også bytte kartplotteren, den var fra tidlig 2000-tallet.

Jeg tok flyet hjem fra Ørlandet. Da hadde vi hatt sol i tre av tretten dager, krysset Vestfjorden i bra vær, vært innom Bodø for riggsjekk, Kjerringøy, Myken, Lovund.

Så tok finværet slutt og det ble mye motor i motvind og regn nedover Sandnessjøen og Brønnøysund, der vi tok en fottur gjennom hullet i Torghatten.