Plastpellets kom fra skipscontainer
Mysteriet rundt de enorme mengdene med plastpellets som har drevet i land på Østlandet og Sørlandet, synes å være løst. De små, blekhvite kulene stammer fra en container som ble slått lekk om bord i et skip eiet av rederiet Sea-Cargo.
Lenge var det et mysterium hvor de millionene av plastpellets som har skylt i land på strender rundt om i Skagerrak og i Oslofjorden, kom fra, men faktum er at uhellet ble rapportert til Kystverket allerede rett etter at det skjedde under et uvær 23. februar – et døgn etter at M/V «Trans Carrier» hadde forlatt Rotterdam med kurs for Tananger i Norge. Først lenge etter at det begynte å drive i land plastpellets – de første ble oppdaget 16. mars – satte imidlertid Kystverket meldingen de hadde mottatt fra Sea-Cargo-skipet, i sammenheng med den enorme forsøplingen av kysten rundt om.
De oppfattet at meldingen om uhellet dreide seg om et bagatellmessig utslipp. Sannheten viste seg å være en annen:
«Man antar at det har lekket ut mellom 10 og 13 tonn plastpellets fra den ødelagte konteineren i havet, som i utgangspunktet var lastet med 26 tonn av produktet», skriver NRK.no på sine sider.
Utslippet er politianmeldt
Ifølge forskningsselskapet Norner, som nærmest har fungert som detektiv i dette mysteriet, inneholder ett kilo cirka 47 000 pellets. Det betyr at ca. 610 millioner små kuler har havnet i sjøen – og svært mange av dem har til slutt nådd land et eller annet sted.
Norner er et internasjonalt kompetansemiljø som jobber for den globale plast- og polymérindustrien.
Utslippet er nå politianmeldt og etterforskes. Daglig leder i Sea-Cargo, Ole Sævild, sier til Budstikka at de nå samarbeider med myndighetene når det gjelder opprydningsarbeidet.
Om politianmeldelsen sier han til samme avis:
– Saken vil jo bli etterforsket av alle involverte parter, og det synes jo heller ikke å være noen uenighet om fakta. Det handler om en hendelse i forbindelse med dårlig vær, hvor saken ble rapportert til myndighetene slik de skulle.
– Vi er svært lei oss for det som er skjedd, og vi skal gjøre alt vi kan for å rydde opp. Vi er nå i dialog med flere, blant annet miljøorganisasjoner, for å legge en plan for hvordan vi kan rydde opp fortest mulig, sier Ole Sævild til NRK.
Kystverket tar selvkritikk
Kystverket har tatt selvkritikk på at de ikke agerte da de fikk melding om utslippet, som Oslofjorden Friluftsråd og Naturvernforbundet nå altså har politianmeldt som miljøkriminalitet.
– Det er veldig beklagelig at vi har hatt svaret i våre loggsystemer hele tiden, men vi har altså ikke koblet de to sakene, sier Hans Petter Mortensholm, beredskapsdirektør i Kystverket, til NRK.
Utslipp at plastpellets fra skip er et kjent miljøproblem som har skjedd flere ganger, men uhellet 23. februar er trolig et av de største som har funnet sted i våre områder.
Plastpellets er råstoff til plastindustrien
Plastpellets er et råstoff som benyttes av plastindustrien, og analysene til Norner av pelletsene som er kommet på avveie, viste at de var av en type som kun få produsenter i Norge benytter seg av. I arbeidet med å finne kilden, betød det at man kunne snevre inn hvem som kunne være aktuelle mottakere av plastmaterialet.
– Men vi mistenkte allerede fra starten av at utslippet var skjedd under transport på sjøen, og da var det relevant for oss å forsøke å finne ut hvor start- og sluttpunktet for reisen var – og hvem som hadde håndtert materialet imellom disse to punktene, sier Thor Kamfjord i Norner om hvordan de arbeidet for å forsøke å finne kilden.
– Vi mener at dette burde og kunne vært unngått gjennom det globale programmet «Operation Clean Sweep». Det er et internasjonalt program utviklet av og for plastindustrien som har pågått i mange år. Dessverre er det kun et fåtall norske aktørene som deltar. Hele poenget med programmet er å få på plass prosedyrer, holdninger og retningslinjer for aktører som håndterer plastråstoff slik at alle nødvendige sikkerhetstiltak taes for å hindre utslipp. I dette tilfellet var det imidlertid en transportør som ikke har noe med plastindustrien å gjøre, som forårsaket utslippet, sier Kamfjord til SEILmagasinet.
Frakten fra A til B er sårbar
Han forteller at pellets vanligvis fraktes i 25 kilos sekker som gjerne legges på en pall som da kan veie inntil ett tonn. Men de kan også transportes i «big bags» som også veier over et tonn. Disse bagene kan punkteres – for eksempel ved et uhell når gaffeltrucken skal løfte pallen. Det er mange mulige uhell som kan skje på veien.
– Selv om ingen tiltak for å sikre seg mot utslipp av plastpellets kan gi hundre prosent sikker håndtering, er tiltakene i Clean Seas Sweep enkle og billige å følge – langt billigere enn hva en opprydningsaksjon vil koste.
Plastpellets er ikke giftig i seg selv
– Inneholder plastpellets miljøgifter som gjør at de i seg selv er farlige?
– Nei, det gjør de ikke. Dette er plast som ikke er tilsatt noen flammehemmere eller noe som har noen miljønegativ effekt. I de fleste tilfeller er materialet godkjent for å kunne være i matvarekontakt. Så de er ikke giftige i seg selv, men de kan fortrenge mat i magesekken til fisker og fugler.
– Og at det er slik, vet vi jo.
Thor Kamfjord sier også at det ikke er noen forskning som viser at plasten blir mer og mer farlig desto mindre den blir
– Det er bare spekulasjoner, mener han.
Det som imidlertid er opplest og vedtatt, er at plast ikke hører hjemme i naturen hvor den kan ende i magen til dyr. Mange dyr oppfatter plastpellets som for eksempel fiskeegg.
– Så det er all grunn til å gjøre alt man kan for å unngå utslipp som dette, sier Thor Kamfjord.
Opprydningsarbeidet har vært møysommelig
De siste månedene har det pågått et intenst arbeid for å forsøke å rydde opp etter utslippet.
– Opprydningsarbeidet må gjøres raskt, for ellers blir pelletsene spredd for alle vinder, og da er det vanskelig – for ikke å si umulig – å dem fjernet, sier Jon Amtrup, har vært med i opprydningsarbeidet i Østfold i regi av Kystlotteriet og Naturvernforbundet avdeling Fredrikstad og Hvaler.
– Vi har en industristøvsuger som går på aggregat og to som går på bensin. På strendene er det imidlertid vanskelig å bruke dem, for da følger det altfor mye sand med. Så vi må bruke dem på grovere grunn. På sandstrendene er det manuelt arbeid, og det er jo nesten helt håpløst.
Jon Amtrup forteller at de på en «god dag» har plukket 120–150 kilo med pellets.
Handelens Miljøfond snudde seg kjapt rundt og ga midler til opprydningsarbeidet, slik at det kunne komme i gang med en gang. Oslofjorden Friluftsråd har lånt ut utstyr til oppdrydningen.