Sikkerhetsutstyr du kan gi båten

Sikkerhetskravene som stilles til båt og mannskap i enhver regatta er regulert av ISAF (International Sailing Federation) Offshore Special Regulations. I tillegg har Norges Seilforbund egne, nasjonale sikkerhetsbestemmelser. Seilasens lengde, avstand til land og området man seiler i, bestemmer hvilke krav som stilles.

Man deler regattaene i 7 kategorier, hvorav kategori 0 er regattaer som går over store hav med lave temperaturer og hvor man må være i stand til å være helt selvhjulpen over lange perioder selv om en nødsituasjon skulle oppstå. I den andre enden er kategori 6 for kappseilaser på maks 30 nautiske mil i skjermete fjorder og skjærgård og som seiles i dagslys i sommerhalvåret.

De to siste kategoriene, kategori 5 og 6, er særnorske og reguleres utelukkende av NSFs sikkerhetsbestemmelser, mens 0-4 er underlagt det internasjonale ISAF-regelverket. Alle reglene er lagd for å ivareta båten og mannskapets sikkerhet og har ingen ting med reglene man seiler etter eller evnen til å komme seg fortest mulig rundt banen. Det styres av andre regelsett.

p.p1 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; text-align: justify; line-height: 11.0px; font: 9.0px Helvetica} p.p2 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; text-align: justify; text-indent: 9.9px; line-height: 11.0px; font: 9.0px Helvetica} p.p3 {margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; text-align: justify; text-indent: 9.9px; line-height: 11.0px; font: 9.0px Helvetica; min-height: 11.0px} span.s1 {letter-spacing: 0.2px}

Kommunikasjon (3.29.1)

Det er påkrevet med kommunikasjonsutstyr i kategori 2 og 3, og i våre farvann vil det si VHF. Apparatet skal kunne sende med minimum 25 W, men det gjør alle fast installerte apparater i Norge i dag, så så lenge du har det, er det ikke noe problem.

Det skal være antenne i toppen av masten, og du skal ha en reserve-antenne med deg. Dette betyr at de som bare har antenne på hekken, må skaffe seg en ny i toppen.

Så kommer et krav som mange ikke tilfredsstiller, og det er at antennekabelen ikke skal ha mer enn maksimalt 40% tap. De fleste båter som selges i dag kommer, med mindre du ber om noe annet, med en koaksial-kabel av typen RG58, men den tilfredsstiller ikke kravene til maksimalt tap om kabelen er lengre enn omlag 11 m. Da må du over på tykkere kabel, og de fleste velger da en RG213-kabel som først når den er lengre enn omlag 26 m, får et større tap enn 40%.

Du kan jo finne ut hvor høy mast du har og deretter legge til avstanden mellom mastefoten og VHF-apparatet. Det er ikke mange som kan bruke RG58-kabel, og er båten noe særlig lengre enn 45 fot, må du faktisk over på enda tykkere kabel enn RG213 for å tilfredsstille kravene.

Hvordan vet du så hvilken kabel du har?

Jo, du kan bare måle diameteren, for en RG58-kabel er rundt 5 mm tykk, mens RG213 er omlag det dobbelte.

En annen ting som gir tap, er en antennesplitter og enhver skjøt og overgang. Om du benytter VHF antennen til også å ta inn FM-signaler til radioen og/eller signaler til AIS, vil dette introdusere ytterligere tap i signalet på vei fra antennen og til VHF-apparatet. Det beste er å ha en egen antenne til dette og så la hoved-VHF-antennen bare benyttes til VHF-apparatet.

Er du opptatt av en så god VHF-installasjon som mulig, velger du fortinnet koaksial kabel og sørger for at det til enhver tid er perfekt kontakt mellom antenne og kabel i eventuelle skjøtestykker og mellom kabel og apparatet.

Kontakt nærmeste kystradiostasjon for en radiosjekk hver vår, og gjerne en gang til i sesongen.

Det er nå kommet krav om at du i tillegg skal ha en bærbar, maritim VHF som enten er vanntett eller har en vanntett pose i kategori 2, 3 og 4. Denne skal lagres i en nødbag når den ikke er i bruk. I Simrad OneStar skal du til enhver tid bære den på deg.

Du må i tillegg ha en radiomottager hvor du kan ta inn værmeldinger i kategori 2, 3, 4 og 5.

Lanterner (3.27 og 2.03.3)

I kategori 2, 3, 4 og de fleste kategori 5-seilaser, er det påkrevet med lanterner. Som en håndregel skal båter under 12 m ha minimum 10 W pærer, mens det for større båter må være minimum 25 W. Hvordan dette stiller seg med LED-lanterner er ikke spesifisert.

Deltar du i en kategori 2- eller 3-seilas, skal du i tillegg ha reserve lanterner som kan drives fra en batteribank som er separat fra den du vanligvis bruker til lanternene. Disse lanternene skal ha minimum samme spesifikasjon som de ordinære.

Du skal også ha med deg reservepærer eller tilsvarende reservedeler.

Radarreflektor (4.10)

En seilbåt kan være vanskelig å få øye på i tide på en skipsradar om seilbåten ikke har en skikkelig radarreflektor. Dette er påkrevet i kategori 2, 3, 4 og 5. Den skal gi et minimum reflektert areal på 10 m2, og skal monteres minimum 4 m over vannflaten.

Husk at det er ikke noe gunstig å montere reflektoren i toppen av masten, for der er det mye bevegelse, og en skipsradar kan tolke et slikt vandrende ekko som støy og dermed filtrere det ut.

Motor (3.28)

Du må ha innenbordsmotor om du seiler i kategori 2, men uansett hva slags motor du har, må du i kategori 2 og 3 kunne motre i en hastighet som tilsvarer omlag 6 knop for en båt rundt 40 fot. Du må ha med deg tilstrekkelig drivstoff til å kunne lade i løpet av regattaen og dessuten kunne kjøre på den gitte hastigheten i minimum 8 timer, hvilket betyr at du bør ha med deg rundt regnet 30–50 l drivstoff.

I alle kategorier kan arrangøren spesifisere at deltagerne skal ha motor og dessuten være utstyrt med en minimum mengde drivstoff.

Det er et krav om at alle tanker skal ha avstengningsventiler i kategori 2 og 3, men det kreves ofte i andre kategorier også, deriblant Færder’n.

Batterier (3.28)

Det stilles ikke egne krav til batteriene om bord, annet enn at de skal være forsvarlig festet. Det er imidlertid anbefalt å benytte tette batterier, så som gelè og AGM-batterier.

For kategori 2 og 3 må du ha separat startbatteri som kun brukes til å starte motoren.

Sikkerhets utstyret – bit for bit

Er det noe man ikke skal gå på akkord med, er det sikkerheten om bord. Regattaseilerne har sitt sett av regler å forholde seg til i så måte, og de er både omfattende og ikke alltid like lette å forstå. Andreas Holo har tatt for seg reglene punkt for punkt, og her får du en oversikt du aldri har sett maken til!

Redningsutstyr – for din personlige sikkerhet

Her er en oversikt over hva du trenger av ulikt personlig sikkerhetsutstyr for ulike forhold.

Nå må regattaseilere få sjekket kjølen

Strengere sikkerhetsregler for havseilas skal hindre havari. Båtene må nå sjekkes på land for å seile regattaer under sikkerhetskategori 3, eller strengere.

Kart (4.11.1)

Det er ikke særlig smart å seile omkring uten annet enn kartplotteren å stole på. Det er de fleste inneforstått med. Det er krav i alle kategorier at du skal ha oppdaterte papirkart som dekker området du skal seile i. I kategori 2–4 må du også ha annet navigasjonsutstyr inkludert fyrlister.

Kompass (3.24)

Du må ha to kompass i kategori 2- og 3-seilaser, men du greier deg med ett i kategori 4 og 5. Husk at minst et av kompassene skal være uavhengig av strøm, det skal være justert og ha en deviasjonstabell. Hvem har en slik tabell om bord?

GPS (3.29.1.i)

Det er kun i kategori 2 og 3 at det er påkrevet med GPS, men dette er jo noe alle har om bord nå for tiden.

Logg (4.14)

På samme måte som for GPS, er det kun påkrevet med logg for hastighet og/eller distanse i kategori 2- og 3-seilaser.

Brannslukkerutstyr (4.05).

I kategori 2, 3 og 4 må du ha med minimum to brannslukkere, mens det i kategori 5 og 6 holder med et om du har elektrisk anlegg om bord eller har et kokeapparat. Det kan være lurt å ha et brannteppe ved byssa og dessuten ha en skumslukker i tillegg til pulverslukkerne.

Husk at pulver gir masse etterarbeid etter at brannen er slukket, mens skummet bare er å tørke opp. Har brannen vært i motorrommet mens motoren har gått, får du etter all sannsynlighet ikke motoren i gang igjen om du har brukt pulver. Her kan det være lurt å satse på egne gasslukkere.

Nødsignaler (4.23).

Nødsignaler må du ha om bord. Du skal ha minimum 4 røde fallskjermraketter i kategori 2 og 3, mens du må ha med deg 2 i kategori 4 kun om du seiler flerskrog.

Når det gjelder håndbluss, må du ha 4 røde i kategori 2, 3 og 4, mens det i kategori 5 er krav om 2 røde. Kravet om hvite håndbluss er tatt bort, bortsett fra i Færder’n hvor du må ha 2 hvite, og der er det også krav om at de skal være pakket i en vanntett beholder.

For orange røyksignaler skal du ha minimum 2 i kategori 2, 3 og 4. Ingen nødsignaler skal være gått ut på dato.

Lykt (4.07 og 4.23).

Du skal ha med deg to vanntette håndlykter med hvitt lys, reservebatterier og pærer i kategori 2, 3 og 4, mens du greier deg med én i de to andre kategoriene. Er det krav om to lykter, skal den ene lykten være et kraftig søkelys.

Har du en eller to kraftige dykkerlykter om bord, vil det tilfredsstille reglene.

Hvert av mannskapet i Watski Skagerrak TwoStar skal ha personlig lys festet på seg når de er på dekket om natten. Det er dessuten krav om at de bærer på seg et nødsignal av penn-typen. Dette er normalt ikke et krav i kategori 2-regattaer.

Kniv (4.25). En sterk og skarp kniv som er sikret med en line, skal finnes i cockpiten i alle båter i kategori 2–5 seilaser. Sett den inn med vaselin, så ruster den ikke.

Tåkelur (4.09). Tåkelur må du ha med deg i alle kategorier. Husk at en på trykkluft kan fungere dårlig i tåke, så skaff deg en manuell.

Nødstyring/rorkult (4.15).

I enhver ny båt med rattstyring, følger det også med en nødrorkult som du kan sette direkte på rorstammen. Det er krav om en nødrorkult i enhver båt som ikke har rorkult av metall i kategori 2 og 3.

I alle kategorier med unntak av kategori 6, må du også kunne demonstrere en alternativ måte å styre båten på om roret skulle falle av. Dette må du tenke ut hvordan du skal gjøre, men mulige metoder er å bruke en plate av salongbordet eller dørken (om dette er solid nok) sammen med spinnakerbommen, gjerne med solide klemmer på undersiden av platene tilpasset spinnakerbommen.

Et annet alternativ er å anskaffe et solid varp og ha et tau fra denne som deles og går til hver side av båten akter. Ved å dra i det ene eller andre tauet kan du styre båten. Vær forberedt på å måtte demonstrere!

Ankringsutstyr (4.06).

Skal du spare vekt når du seiler regatta, får du finne på noe annet enn å droppe ankeret. Det er krav om 2 ankere med tau og kjetting i kategori 2 og 3 om du har båt større enn 28 fot. Seiler du mindre båt, kan du greie deg med 1 anker med tau og kjetting.

I kategori 4 og 5, kan du klare deg med 1 anker.

Drivanker (4.27). Det er ikke krav om drivanker eller varp i disse kategoriene seilaser, men det anbefales.

Lenseutstyr (3.23).

De fleste nye båter i dag er utstyrt med i hvert fall en fast installert manuell lensepumpe. Skal du seile kategori 3, 4, 5 og 6, greier du deg med dette, men du må kunne operere pumpen slik at den kan opereres med alle cokpitbenker, luker og nedgangsluker lukket i kategori 3.

I kategori 2 og i Helly Hansen Skagen Race må du ha 2 manuelle pumper som kan opereres som nevnt over, og som er installert på en slik måte at de kan opereres utenfra og en innenfra, og begge med fast installerte utløpsslanger. Disse slangene skal ikke under noen omstendighet kobles sammen med cockpitdreneringen eller ha utløp i cockpiten med mindre den er åpen akter.

Husk sil på inntaket til lensepumpen, så slipper du å demontere pumpen om noe skulle ligge foran inntaket. Har pumpen løst håndtak, må denne ha en sikringsline og festes i nærheten til pumpen.

Det er fornuftig å legge litt penger i den manuelle lensepumpen, for den bør ha så stor kapasitet som mulig og dessuten tåle at en redd mann pumper så mye han orker, uten at utstyret går i stykker. Jeg er derfor en varm tilhenger av den største pumpen til Whale, Gusher 30. Den har stor kapasitet, er dobbeltvirkende, er i aluminium og er lett å demontere om det skulle være nødvendig. Og den koster ca. 5000 kroner.

Du må også ha minimum 2 solide bøtter á 9 liter med egen line i alle kategorier seilaser. Her vil en sammenleggbar av stoff ikke tilfredsstille kravene.

Treplugger (4.03 og 3.10).

Ved hvert av utløpene under vannlinjen skal du ha treplugger tilpasset hullet i skroget i alle kategorier. Grunnen til dette er at materialet i metallutløpene blir sprø med tiden, og det er mange historier om utløp som plutselig har knukket tvers av for eksempel om noe tungt har falt mot utløpet.

Du kan feste pluggene med et tau mot selve utløpet, men om området er fuktig i utgangspunktet, kan det være bedre å stue pluggene i nærmeste tørre område, eventuelt ha ekstra plugger der. Grunnen til dette er at tørre plugger satt i et hull vil ekspandere og dermed setter seg fast og hjelper til å holde hullet tett. Setter du inn en allerede gjennomfuktig plugg, vil den være vanskeligere å få til å holde seg på plass og holde tett.

Alle utløp under vann skal ha kran som kan stenges av i alle kategorier unntatt 6. Husk å vedlikeholde kranene, for det er nok av dem som er korrodert fast i åpen stilling og dermed er umulige å lukke.

Nødpeilesender (EPIRB) (4.19).

Det er kun i kategori 2 at det kreves nødpeilesender, men ikke i Watski Skagerrak TwoStar. I Simrad OneStar kreves det at nødpeilesenderen festes på kroppen.

Det er ikke et krav om, men det anbefales at den har integrert GPS. Dette letter søkingen betraktelig. Husk at det er kun 406 MHz typer som gjelder i dag, siden de eldre på 121.5 MHz er i ferd med å fases ut.

Du kan velge mellom utstyr som du må starte manuelt, eller en friflyt-utgave som skrur seg på av seg selv om båten går ned. Nødpeilesenderen skal være registrert på båten og hos de rette myndigheter, i vårt tilfelle Telenor Maritim Radio.

Redningsflåte (4.20).

En redningsflåte er kun påkrevet om du skal seile i kategori 2. Det er viktig at flåten er godkjent av enten OSR 4.20.1 (b)(SOLAS), OSR appendiks A del I (ORC) hvis eldre enn 01/2003, OSR appendiks A del II (ISAF) eller ISO 9650. Dette må du sjekke ut før du kjøper, for det er en del billige utgaver på markedet som ikke tilfredsstiller kravene.

Husk at flåten skal på service med jevne mellomrom. Serviceintervallet varierer fra merke til merke, så det kan være god økonomi å velge en med to eller tre års intervaller.

Leser du 4.20.5 nøye, kan det se ut som om alle flåter trenger årlig service, uansett hva fabrikanten sier, men NSF presiserer at de ikke tolker det som et krav om en årlig inspeksjon, men som et krav til et gyldig sertifikat for det angjeldende året. Det er produsenten som oppgir hva som kreves for hver enkelt flåte i denne kategorien. Dette rimer med slik EU-regelverket er oppbygd med mye ansvar overført til produsent.

En redningsflåte skal romme hele mannskapet om bord, men bør heller ikke være beregnet til flere enn du maksimalt har med deg.

Kun flåter pakket i container kan lagres på dekk, mens alle typer kan lagres i cockpiten eller i et eget rom i eller ved cockpiten som ikke inneholder noe annet enn flåten og som dessuten er enkelt å få opp.

For båter produsert etter juni 2001 kan ingen flåter lagres under dekk, men dette er tillatt i eldre båter for flåter pakket i bag forutsatt at lagringsstedet er ved nedgangsluken og at bagen ikke veier mer enn 40 kg.

Det siste punktet gjelder ikke i Simrad OneStar. Da er kun dekksplassering eller cockpit-plassering tillatt.

En flåte er IKKE til å tråkke på, sitte på eller til å slippe hardt i dekk. Dette kan gjøre at trykkluftsflasken inne i flåten ødelegger et eller flere av kamrene.

Husk at alle flåter skal sikres der de lagres, om det er på dekk eller i et eget rom. Dette betyr at festeanordninger uten gjennomgående bolter ikke vil være godt nok.

Nødvann (3.21).

I kategori 2 og 3 skal du ha permanent monterte vanntanker og pumper. Dessuten er det krav om at du skal ha 9 liter rent drikkevann i en egen container beregnet for nødbruk.

Nødbag (4.21).

Må man gå i flåten eller av annen grunn forlate båten, er det fornuftig å ta med seg en del ekstra utstyr. Dette pakkes i en egen, vanntett bag eller container, kalt en nødbag eller grab bag. Det er ikke krav om en egen nødbag i denne typen seilaser vi her snakker om, men det anbefales. En slik bag kan inneholde røde raketter, håndbluss, GPS, nødpeilesender, VHF, lykt, termodresser, ekstra drivanker for flåte, førstehjelpsutstyr, signalspeil, sjøsyketabletter, etc.

Verktøy(4.16).

Det heter seg at du skal ha med tilstrekkelig med verktøy tilpasset den seilasen du skal ut på. Det er dessuten krav om at du må ha utstyr for å kunne kappe riggen i kategori 2, 3, 4 og 5-seilaser. Til dette må du ha egne vaier- eller rod-kuttere. Vær sikker på at dette utstyret greier selv den tykkeste vaieren du har om bord. Det beste er eget utstyr som «skyter» vaieren av.

Husk at du også må ha baufil eller lignende for å kunne kutte av resten av masteprofilen eller forstagsprofilen.

Sikring av luker (3.08). Alle luker, også luker til stuerom og ankerbrønn skal kunne lukkes og kunne låses i åpen så vel som lukket stilling. Dette gjelder for alle kategorier.

For kategori 2–5 gjelder at lukene skal forbli lukket selv om båten ligger med kjølen i været. Nedgangsluken skal kunne stenges og åpnes både innenfra og utenfra, selv om båten ligger opp ned.

Nedgangsluken skal dessuten til enhver tid være være sikret med en line eller lignende for å hindre at den forsvinner over bord. Dette gjelder uansett om den er på plass eller lagret et annet sted. Det siste gjelder også kategori 6.

Rekka (3.14.6).

Bortsett fra på båter som skal seile i kategori 5 og som ikke er konstruert med rekke eller har det som et krav i sine klasseregler, er rekke påbudt i kategori 2–5.

Rekkevaieren skal være lagd av rustfri og helst syrefast stål. Vaieren skal dessuten ikke være plastbelagt, men være helt udekket. Hvilke båter leveres med det i dag? Ikke mange!

Årsaken til dette kravet har sin bakgrunn i at det har vært konstatert veldig mange vaiere som var rustet opp under plasten og dermed er mye svakere.

Det er tillatt å ha benslinger på opptil 10 cm ved enden av en rekkevaier for å kunne kutte den i en nødsituasjon, men benslingen skal byttes hvert år, og dessuten være minst like sterk som vaieren.