– Vi må tenke nytt når det gjelder rekruttering

Utsagnet ble avgitt til det franske nyhetsbrevet «Tip and Shaft» for ganske nøyaktig et år siden. Britene er verdensledende innen internasjonal seilsport med store budsjetter og en enorm satsing mot OL. Like fullt uttrykker Ian Walker, som selv kan se tilbake på to OL-sølv i henholdsvis 470 og Star, samt seier i Volvo Ocean Race, at man bør gjøre noe med rekrutteringsarbeidet i landet.

– Hensikten med å vinne medaljer i OL er at prestasjonene skal inspirere flere til å begynne å seile, sier han i en presentasjonsvideo til Royal Yachting Association (RYA).

En bortkastet investering

– Nå gjør vi store endringer i ungdomsprogrammet vårt. Vi legger mindre vekt på resultater og atskillig større vekt på læring, deltagelse og ferdighetsutvikling. Det er ingen vits i å trene opp mange unge, gode seilere til gode resultater dersom de gir opp sporten etter kort tid. Det er en bortkastet investering, sier han til Tip and Shaft.

Han er imidlertid inneforstått med at det vil ta tid å gjennomføre dette og snu gamle holdninger rundt om i seilforeningene og hos foreldrene.

– Det er som å snu et tankskip. Det vil ikke ta ett år, men kanskje fem.

Resultater versus mestring

Problemstillingen er høyaktuell i Norge også, og i dag kl 19:00 arrangerer Norges Seilforbund et webinar hvor nettopp dette er temaet: «Resultater versus mestring». Hva er vesentlig – å trene seilerne til gode resultater eller å gi dem en god ferdighetsutvikling?

Flest mulig, lengst mulig, best mulig – dette er en visjon som Norges Seilforbund har trykket til sitt bryst. Den er «stjålet» fra fotballklubben Bryne, som har fostret det ikke ukjente fotballfenomenet Erling Braut Haaland. Han vokste opp med at det ikke skulle være noen topping av lagene, alle som var med skulle bli sett, og det var ingen som skulle føle noe nederlag ved å spille for 2. laget.

I samme ånd har langrennsløperen Astrid Urenholdt Jacobsen har uttalt dette:

— Det virker som om mange tenker at barneidrett skal være som toppidrett i en light-versjon, til tross for at de aller fleste av dagens toppidrettsutøverne aldri hadde det sånn som barn.

Grunnlaget legges i seilforeningene

I England har man tradisjonelle seilforeninger og klasseklubber, som i Norge, som i det store og hele er drevet på dugnad. Noen er mer proffe enn andre. Ian Walker trekker frem Singapore som den rake motsetningen. I Singapore er seilingen en del av barneskolen mange steder.

– Der trener Optimist-barna fem ganger i uken og blir coachet frem tomme for tomme. Fremgangen blir testet og målt. Dette ønsker vi i England å fjerne oss fra. Vi tror ikke at suksess i ungdomsalder har noen sammenheng med suksess når de blir eldre, sier han.

Han poengterer at arbeidet og seilernes grunnlag legges i seilforeningene. Han mener det er viktig at foreningene legger til rette for at de unge seilerne får variert opplæring gjennom å seile selv, seile sammen, styre, være mannskap og seile med voksne i forskjellige båter.

– Det vi for det meste gjør i stedet, er å lære barna å starte godt og bli gode til å seile bidevind på en pølsebane. Det er omtrent det samme som å drille dem i å klare eksamen, men uten at de egentlig lærer det essensielle ved seiling, sier Ian Walker.

Han forteller at det britiske seilforbundet forsøker å påvirke seilforeningene og foreldrene til en holdningsendring.

– Som seilforbund forsøker vi å hjelpe seilforeningene i å tilrettelegge aktiviteter slik at seilerne blir lengst mulig i seilforeningene og reiser mindre.

Sa Ian Walker til Tip and Shaft for et år siden.