Langsomt videre
Helt på tur, 4. rapport: Vi har nå lagt de beryktede farvannene Lindesnes, Lista og Jæren bak oss. Det har tatt sin tid – men det har vært en fin tid.
Publisert
Sist oppdatert
Etter vår ferske erfaring, er det fristende å si at ryktene om sterk vind og vanskelig sjø fra Lindesnes til Stavanger, er sterkt overdrevet: Først måtte vi gi opp Lindesnes og søke natthavn i Lillehavn på østsiden på grunn av sviktende vind. Så ble vi liggende værfaste i Borshavn på Lista i tre dager på grunn av sviktende vind. Til Tananger kom vi klokka 02.30 etter en laaang dag - da vinden sviktet utenfor Jæren.
Men samtidig ser vi stadig tegn på land til at værkreftene kan være voldsomme på disse kanter. Svære steinmoloer som rokkes av bølgene, stolper som blåser ned i vinterstormen, historier om småbåter som er blitt smadret av uvær innerst inne i tilsynelatende beskyttede hjemmehavner.
I småsamfunnene langs kysten har alle historier om forlis, uvær og dramatikk å komme med. Kanskje det er livet der katastrofene og ulykkene er daglige følgesvenner som gjør folk så åpne og vennlige. Vi er i alle fall overveldet av all den vennligheten og åpenheten vi møter på kaikantene langs kysten.
Feiring
Selv om Ryvingen fyr er det sørligste i Norge, ble det feiring med aquavit og improvisert lovsang til Vestlandet da Vagabond seg langsomt forbi Lindesnes i strålende sol. Vårt første ”kapp” måtte markeres.
Borshavn på Lista (også kalt ”Listahavnen”) ble målet den dagen. Og siden vinden sviktet og tåka kom sigende, ble vi liggende noen dager. Det er en gjestebrygge med 3 – 4 plasser i fiskerihavna bak en milelang innseiling bak moloen. Da vi kom, var alle plassene opptatt, men en lokal båteier skvatt fram og begynte å forhale en fiskebåt for at vi skulle få plass.
Strømmen viste seg å skulle betales med spesielle strømkort som bare selges i Farsund, men en vennlig fisker i havna hadde et par til overs… Havneavgift var et fremmedord, og dusj og toalett var åpne til fri bruk. Fisk kommer inn på kaia hele dagen
”I Farsund er det gratis å ligge, gratis strøm og lokalavis og rundstykke til frokost”, ble vi fortalt.
”Gjensidighetskontoen”
Vi ble nærmest ”adoptert” av Karl Danielsen som imponerte oss da han manøvrerte seilbåten inn i havna. Han viste oss rundt hele Lista-området og sjekket riggen vår og bidro sterkt til at vi dro videre med et smil om munnen.
”Skriv det på gjensidighetskontoen og gjør det samme for noen andre. Det er sånn det skal være mellom båtfolk”, var hans svar da vi forsøkte å finne noe vi kunne gjengjelde vennligheten med.
Lista er ferieland for rogalendinger. Men når småbåter (ikke seilbåter) nå kan gå gjennom kanalen på innsiden av Lindesnes, burde både egder, telemarkinger og vestfoldinger se nærmere på dette båtparadiset med et utall småhavner, bukter, fjorder, øyer og bukter.
Området er fullt av kulturminner, krigsminner og andre severdigheter. ”Kom tilbake 22.juni. Da blir det festivitas og offisiell åpning”, fortalte, for eksempel, Halvor Sten Langemyr som vi avbrøt midt i den siste pussinga på ”Listeskøytas Kystkultursenter”.
Ut i tåka
Med en gang vi dro videre vestover fra Lista, endret landskapet seg. Det Blide Sørlandet forsvant, og vi var brått på Det Ville Vestlandet. Og der, bak en tilsynelatende avvisende fjellfront, fant vi leden inn til Sogndalstrand. Utrolig! Gammel, velholdt bebyggelse klamrer seg til fjellsidene på begge sider av elva Sokna som byr på laksefiske i sesongen. Kafeer og gallerier i fleng. Men vi ville videre, og neste dag satte vi kursen for Sirevåg for å komme så nær det lange strekket forbi Jæren som mulig.
Da kom tåka. I drøyt 7 timer så vi bare en grå vegg en kabellengde eller to fra båten. Inne i skodda hørte vi store båter dunke forbi ute av syne. Men det gikk greit, og vi kom oss inn i Sirevåg uten problemer. Men det var artig dagen etter å se hvordan det egentlig så ut der vi hadde seilt inn.
Heller ikke seilingen forbi Jæren bød på noen problemer – annet enn at tålmodigheten blir testet når hastigheten stort sett ligger rundt 2 knop. Men vi kom da fram til Tananger midt på natta, og fortøyde i Loshavna. Inne i småbåthavna var det fri dusj og toalett, og fortsatt ingen krav om havneleie.
På losstasjonen fikk vi tips for ferden videre. Men det får vi komme tilbake til i en senere rapport.
