RX II på cruise-kontroll gjennom ABC-øyene

Den lille paradisøya Klein Curacao ligger 12nm sørøst for Curacao og 22nm fra Bonaire. Vi reiste ved morgengry den 20. april og stoppet kort opp ved tollbrygga på Bonaire for å plukke opp nødfyrverkeripistol og gjøre nødvendig utsjekk. Bonaire er en plass det er like lett å forholde seg til politi og toll som i Norge (vel og merke hvis du ikke har gjort noe galt). 

Våpen har ingenting å gjøre på Bonaire, så derfor samler de inn rubbel og bit, inklusive nødpistoler (som jeg i utgangspunktet tror hadde gjordt seg bra som bankraningsverktøy, så jeg skjønner jo konseptet).

Vi hevet litt av storseilet og rullet ut genoaen, satte på vindroret og cruiset av gårde, litt sjanglete siden vinden og bølgene kom aktenifra og ankom Klein Curacao 5 timer senerer rundt lunsjtider.

KLEIN CURACAO. Denne mikroskopiske øya har høyeste punkt på 2,5 meter og står vel så måte i fare for å forsvinne hvis vannet stiger. Det er noen få hus med noe som ligner på restauranter der, men så lenge vi var på øya så vi ingen av disse i drift, og i det hele tatt så vi nesten ingen mennesker på øyen bortsett fra noen charterturister som var ute på dagstur med en leiekatamaran.

Det er en lykt midt på øya som virket da vi var der, men det står i pilotbøkene at den ikke er til å stole på, så jeg hadde nok ikke anløpet denne øye midt på natta. Dens inkonsekvente funksjonsevne var godt illustrert med to vrak, en 50 fots motorseiler med teaken og glassfibern sin smadret over østsiden av øya og en rusten frakteskute eller fiskebåt som har stått der en stund. Seilbåten hadde nok gått på land for ikke så lenge siden. Rett og slett et ganske tragisk syn.

KITESURF. I tillegg til å ikke ha noe særlig annet å by på en en rundtur på øya som tar maks en halv time var det gode muligheter for kitesurf på denne øya. Det er fralandsvind, så man bør klare å holde høyde på brettet, ellers må man bli hentet av jolla vår. Alle vi har kommet på et såpass nivå at det ikke forekom en eneste reddning, men jolla sto klar i tilfelle.

Det som er perfekt med komboen seiling og kiting er at en perfekt ankringsplass for båten er en perfekt kiteplass. Flatt vann og en fin bris er det som trengs, og det er det nok av i Karibien.

KVELDSMAT. Selv om vi har fått endel fisk i det siste fikk vi selvfølgelig ikke noe når vi lå stille. Derfor passet det oss ypperlig at fisker Albert ankret opp ved siden av oss på kvelden. Han hadde dratt ombord noen fine tunfisk og noen fine doradoer vi fikk kjøpe for en billig penge. Tillsammen kjøpte vi på to dager to mediumstore tunfisk på tilsammen 5 kilo, noen kilo is og to småfisk til egen fisking videre mot Aruba. Hele regningen kom på rundt 100 kroner.

Vi tilbrakte 2 døgn på den besjedene paradisøya, som var akkurat passe ut fra hvor mye som var å finne på der. Nå bærer det videre mot Aruba som ut fra det vi har hørt er karibiens svar på Cannes.