Rekruttering

– Jeg ble litt overrasket da jeg oppdaget at de unge jolleseilerne som vi bruker som instruktører, ikke visste hvordan de skulle hive ut en dregg og fortøye mot svaberget, sa nylig en leder for en av seilforeningenes mange sommerskoler for barn.

Selv ble jeg veldig overrasket da vi for en del år siden hadde med oss en av landets aller fremste jolleseilere på en tur i Oslofjorden. Han visste ikke hva stakene som vi passerte, betød.

Jeg tror disse observasjonene rører ved noe vesentlig.

Leser du seilforeningenes klubbsider, vil du oppdage at rekruttering er et tema som opptar mange av foreningene. Mange uttrykker sågar bekymring for den dårlige tilstrømningen til foreningens anlegg og tilbud. Rekruttering ble også tatt opp under et stort seminar i forbindelse med Optimistjolle-NM i år (les SEILmagasinet 6/2017), og det står på dagsorden når Norges Seilforbund avholder sin andre klubbkonferanse i mars 2018.

Dette er selvfølgelig et svært sammensatt tema med mange sider, og allerede i utgangspunktet er meningene sprikende. For hva skal man rekruttere seilerne til? Hva er egentlig formålet med å fylle nybegynnerkursene med barn og ungdom? Det er ulike svar.

Jeg mener at det åpenbare svaret må være at formålet er å lære rekruttene – enten de er barn, unge eller voksne – å seile. Og da mener jeg virkelig å kunne seile – og ikke bare lære dem å seile fortest mulig mellom to bøyer.

Det spennende med seiling er jo nettopp at det består av så uendelig mange faktorer og så mange lag – og det faktum at du gjennom et helt liv aldri blir helt utlært seiler. Det vil alltid være noe nytt å lære; du vil alltid ha noe å strekke deg etter. En annen vesentlig side ved seiling er kontakten med naturen og de opplevelsene seiling kan gi deg.

Jeg tror det er helt avgjørende å gripe fatt i dette perspektivet når man skal legge grunnlaget for rekruttering og skape en livslang interesse for seiling. Mestring og opplevelser er viktigere enn resultater for de aller fleste, men jeg tror fokuset har lett for å bli motsatt når norgescuper og uttagninger presser seg på og blir styrende. Og da kan gode intensjoner i virkeligheten bli ekskluderende for mange – fremfor å være inkluderende. Å ha et fokus som kun dreier seg om å seile på en pølsebane, tror jeg rett og slett er for smalt dersom seilNorges ønske om økt rekruttering, skal oppfylles. Hva rekruttene blir presentert for og opplært i, må inneholde mer enn bare dette. De må blant annet også få oppleve å hive ut en dregg og navigere etter sjømerker. Tror jeg.

At rekruttering er satt på dagsorden vil forhåpentlig frembringe mange nye ideer og tanker rundt temaet og bidra til at man rundt om i seilforeningene ser på rekrutteringsarbeidet sitt med nye øyne. Kanskje også være så offensive at de ikke ser på dette kun som en utfordrende og ressurskrevende aktivitet, men som en gyllen mulighet til å få en fremtidig inntekt og vekst.

Det tror jeg også kan være mulig!