Taktskifte

Om bord i båten «Barcarole» gikk det i sedvanlig 6/8-dels tempo i North Sails Nesodden Høstcup – det er slik rytmen i en barcarole er – rytmen som beskriver hvordan gondolene i Venezia blir drevet frem av mannskapet. Men så skulle bunnmerket rundes – og alt gikk i stå. Spinnakeren ble til trål og konkurrentene rundet mens trålen ble slept om bord igjen. Til slutt var den under kontroll, og Hans Skaar kunne vende tommelen opp. Taktfast seiling hadde blitt til kaos, men kaos ble igjen til taktfast seiling. Regattaen kunne fortsette – opphentingen kunne starte.

Litt sånn har det vært – og er det – i bransjen vår også; i båtbransjen, i seilsportbransjen og båtbladbransjen. Det har gått i et jevnt tempo i mange, mange år, men med ett er mye blitt snudd opp ned. Det er blitt litt kaos. Med økonomikrisen i 2008 stoppet seilbåtbransjen opp; salget av seilbåter falt dramatisk. Annonsefinansiert journalistikk, som har vært modellen for båtblader i alle år, er i ferd med å bli en saga blott. Det skjedde da Facebook og Google gjorde sitt inntog, samlet informasjon om oss og gjorde menigmann og bedrifter til sine egne publisister.

Seilsporten har for så vidt ikke endret seg så mye – ennå – men det er sterke krefter som klemmer på for å gjøre det. I OL ønskes mer underholdning og spenning, og i America’s Cup foiles det. Slikt vil gi ringvirkninger når det gjelder måten det seiles på – også i Norge. Det vil komme endringer.

Da vi skulle «berge spinnakeren» ved årsskiftet for et år siden, var den slett ikke lett å få kontroll over. Det har vært et år preget av usikker urolighet – det har vært vanskelig å finne rett kurs og få herredømme over manøvrene. Nå venter en ny runding. Vi har fått store deler av spinnakeren opp av vannet og kan vende tommelen opp: Vi føler at regattaen kan fortsette; at opphentingen kan begynne.

Vi har gjort mye i året som er gått. Nye nettsider ble sjøsatt ved årets begynnelse. På mobilen og nettbrettet finner du apper signert SEILmagasinet og Seilas. Ti år med innhold er tilgjengeliggjort og bare noen klikk unna. Det filmes, sendes «live», det rapporteres og kommenteres og det linkes og likes. Vi er på egne nettsider, men også på Facebook og Instagram. Og vi lager papirtrykkete magasiner. Det er fortsatt ballasten i kjølen til denne skuta, men vi prøver oss med foiler vi også.

Taktskiftet består i at alt dette ikke lenger lar seg finansiere av annonseinntekter. Slik er det kort og godt ikke. Skal vi kunne vurdere båter, sjekke om utstyr holder mål, gi tips og veiledning, være til stede under regattaer, kjøpe utstyr som kan gi flotte bilder og filmer, må dette i større grad finansieres direkte av dem som har glede av hva vi skaper. På nettet kalles det brukerbetaling – på papir heter det abonnement.

Vårt kursvalg for 2017 er å lage så mye godt innhold at du synes det er verdt å betale for dette. Og det håper vi du gjør – for noe annet valg har vi ikke.