Lusen i akterliket er fasiten

Forrige ukes trimtips fra boka «Seil og rigg» handlet om tvist i storseilet. Vi påstod at nesten alle regattaseilere lukker storseilet i lite vind. Luftstrømmen over seilene er dessverre usynlig. Men lusene sladrer. Her er løsningen.

Lusene avslører tvist

Lusene i akterliket viser om seilet lukker eller ikke. De avslører luftstrømmens vei ut av seilet. Turbulens her betyr at spenningen i akterliket, enten er for stor eller for liten. I praksis brukes lus i akterliket til å se om seilet lukker for mye.

Hvis det er tilfelle, vil lusen peke mot le, eller helt forsvinne bak le side av seilet. Øverste lus blafrer på le side. Det er et signal om at seilet tvister for lite.

Hvis det gjelder forseil bør skjøtpunktet flyttes akterover, og skjøtet justeres etterfølgende. Når det gjelder storseilet, bør skjøtet slakkes og løygangen gjerne trekkes opp mot lo.

I boken «Seil og rigg» kan du lese mer om tvist.

Seilet tvister riktig når øverste lus i akterliket flagrer akterover – men bare akkurat. Den skal helst ha en tendens til å gjemme seg på lesiden noe av tiden (ca. 20 prosent). Da lukker seilet verken for mye eller for lite.

Unntak

Denne fremgangsmåten er god på de fleste båter, så lenge man ønsker maksimal kraft i riggen. Men i hard vind skal seilene tviste ekstra mye (bortsett fra på rom slør og lens), for å slippe ut overskuddskraft. Da skal lus i akterliket stå rett ut hele tiden.

I andre forhold kan det være en fordel å lukke seilene litt ekstra – mest i situasjoner hvor det kortvarig skal hentes ekstra høyde. Men generelt skal lus i akterliket ikke gjemme seg bak seilet lenge ad gangen.