Ukens seilertips fra NSF - "Lus" i seilet

«Lus» er ett av de mystiske ord og uttrykk nye seiler møter. Våren er tiden for kurs. Ferske seilere, som kanskje har stiftet bekjentskap med seiling såvidt det er, skal lære å håndtere en seilbåt alene. Når man har lært å se hvor vinden kommer fra, er lusene første steg for å få seilene til å stå som de skal. Men selv durkdrevne regattaseilere med saltvann i årene tilbringer sommeren med blikket stivt festet på lusene.

Lusene er plassert fremme i forseilet

Mange seil er utstyrt med små tråder, som avslører luftstrømmens vei rundt om seilet. De viser eventuell turbulens ved å begynne å rotere, eller peke oppover eller forover. Hvis man ser at det skjer, særlig langs forkanten av seilet, så vet man altså at seilet ikke trekker helt som det skal. Disse trådene kalles lus. Er det lusa til lo som roterer, skal man trekke litt inn på skjøtet eller styre litt lavere – da er det luftstrømmen til lo som ikke kan følge seilet . Er det lusa til le, skal man slippe litt ut på skjøtet eller styre litt høyere – da er det luftstrømmen til le som slipper taket. På et riktig trimmet seil, og i en båt som blir styrt riktig, flagrer lusene bakover på begge sider av seilet.

Lusene benyttes for å se om vinden følger rundt seilet eller om det skapes turbulens