Nesten alle regattaseilere gjør denne feilen

Hvis man ser et seil aktenifra, vil man se at det lukker mest nederst og åpner mest i toppen. Det er det vi kaller tvist. Seilet vrir seg.

Tvist oppstår helt av seg selv, på grunn av den måten seilet og riggen er designet. Det skal bare litt vind til, så begynner seilet å tviste. Det er et resultat av spenningen i akterliket, og det er også den vi jobber med når vi vil regulere tvisten i seilet. I lett vind krever det ekstra omtanke at seilet tvister nok. Det er her det syndes i stor skala, med det resultatet at seilet lukker og farten blir dårlig.

Flere grunner

Umiddelbart kan det virke ulogisk at tvist er en positiv faktor – det medfører at seilet får en annen angrepsvinkel i toppen enn i bunnen. Men forholdene er ikke de samme over alt i seilet. Tvist er i noen situasjoner en måte å bli kvitt overskuddskraft i seilene på. I andre situasjoner er det et forsøk på å skape mest mulig laminær luftstrøm – mest mulig trykk – over størst mulige deler av seilet.

Hvorfor begrense tvist?

Tvist er heller ikke et ubegrenset gode. Spenningen i akterliket sørger for avbøyning av luftstrømmen og mer trykk i seilet. Et seil som tvister for mye, vil ikke produsere tilstrekkelig fremdrift. Et seil med overdreven tvist vil heller ikke kunne holde en fornuftig høyde – på kryss må hele seilplanet trimmes tett inn mot senterlinjen.

Det er en vesentlig balansegang å finne den riktige tvisten, spesielt på kryss. Ikke for lite – men heller ikke for mye.

Fire grunner til å tviste seilet

1. Tvist er en effektiv måte å bli kvitt overskuddskraft i seilene på. Når vindstyrken passerer det punktet hvor båtens stabilitet kan håndtere full seilføring, må vi trimme noe av kraften ut av seilene. Toppen er den delen av seilet som får båten til å krenge mest, og derfor er det en god idé å starte med å slippe kreftene ut av seilet her. I lavere vindstyrke kan man ”koble” toppen til ved å redusere tvist, og dermed hente mer kraft når båtens stabilitet kan bære det.

2. Vindstyrken ved vannoverflaten er lavere enn den er høyere oppe. Det skyldes den friksjonen som oppstår mellom vannoverflaten og vinden. Det blåser med andre ord mer i toppen av seilet enn i bunnen. Men hele riggen beveger seg i samme fart. Dermed blir fartsvinden en større komponent i bunnen av seilet, og relativ vind kommer mer forfra.

Grovt sagt kan man si at når bunnen av seilet seiler kryss, seiler toppen av seilet skarp slør. Hvis seilets angrepsvinkel skal være konstant hele veien opp i toppen, skal seilet altså tviste i en eller annen grad.

3. Tvist påvirker ikke bare kraft, men også balanse. Du kan øke trykket i et seil ved å redusere tvist, og du kan redusere trykket i et seil ved å åpne akterliket mer. Et tvistet storseil vil eksempelvis flytte trykket frem i båten. De kreftene en tvistet topp produserer, er også vinklet mer fremover.

4. Vinden beveger seg ikke bare i rett linje fra forlik til akterlik. Luftstrømmen vris opp over toppen av seilet – og ned under bunnen av seilet. Det medfører turbulens og dermed motstand – spesielt i toppen. Tvist hjelper.

I boken Seil og rigg kan du lese mer om vortex.

Hvordan regulere tvist?

På kryss er det først og fremst skjøtpunkt og kreftene i skjøtet som bestemmer tvisten i seilet. Forseilets tvist styres av skjøtpunktet, sammen med mye du har strammet skjøtet. Storseilets tvist styres av løygangen, sammen med trykket fra skjøtet.

I tillegg er det sånn at alle seil åpner mer i akterliket, hvis spenningen i forliket økes. Seilet åpner altså mer når fallet strammes. På slør og lens er det kicken (bomvangen) som styrer storseilets tvist. Lus er det beste verktøyet til å vurdere når tvisten er korrekt.