Sikkerhet ombord

Sikkerhet skapes gjennom kunnskap og dømmekraft understøttet av riktig anvendelse av utstyr. I et riktig samspill utgjør dette godt sjømannskap.

Jan Fr. Mack

Publisert 12.12.2014 - 19:34 Sist oppdatert 02.06.2015 - 10:17

normale prosedyren være rett og slett å heise ombord med et fall og en vinsj. Det er ikke særlig behagelig, men etter å ha prøvd både vester og slynger selv så vil jeg si at det går bra – bedre om redningsselen ikke har stropp i skrittet. Merk at en separat sele er vesentlig mindre behagelig, og noen sier direkte farlig for den forulykkede.

Film som demonstrerer hvordan man henter er person fra sjøen, evt. om en av mannskapet må uti for å hente personen.

Redning til helikopter

Man blir ikke reddet fra dekket på en seilbåt. Det er stor frykt for å få heiseutyr fast i riggen. Prosedyren er vanligvis en og en person i vannet, evt. fra en jolle eller redningsflåte som henger etter båten.Normalt vil det også benyttes en redningsmann.

Det finnes en instruktiv film i denne artikkelen i Seilas.

Brann ombord

...er et skrekkscenario, særlig om man er langt fra nærmeste kyst. Redningsselskapet sider

Bruk brann og gassvarsler. Sørg for skikkelig lagring av bensin og diesel. Hold ting rent. Følg med og bruk nesen - og hodet.

Gass

....er en fryktet kilde til brann eller eksplosjon ombord. En viss frykt er i denne sammenheng bra. Undertegnede ser to viktige måter å begrense faren:

Sørg for skikkelig vedlikehold blant annet av slanger og koblinger. Test systemet for lekkasjer, helst med en lekkasjetester.
Gassbeholdere skal være i ventillert stuverom. Mange benytter kjettingkasse, mange har egne rom for formålet. Forbindelsen til forbruker bør være via innstøpt rør med egen kran ved overgang til slange for komfyr. Gjør det til en vane å bruke denne kranen hver gang man slår av.
For å slukke en gassbrann er det avgjørende å slå av gassen, enten ved separat kran eller på beholderen. Dersom man skulle greie å slukke for eks. med et pulverapparat uten å få slått av kan gleden bli kortvarig.

Komfyr, brann i olje og fett

Slå av gassen
Brannteppe eller lokk
Skum eller pulver (NB ved pulver så følg opp med brannteppe for å unngå at oljen tenner igjen).

Brann i motorrom

Vedlikehold og renhold. Da er det også lettere å oppdage lekkasjer av olje og diesel (det siste er ikke alltid så lett).
Ikke åpne døren om det brenner der inne.
Et enkelt nøytralgassanlegg/slukkegass er selvfølgelig bra, men dyrt. CO2 på flaske som settes av manuelt gjennom et hull i skottet er heller ikke å forakte. Skum kan brukes, men du får en stor jobb etterpå, og du trenger ganske mye.
Mange båter (de fleste?) har slanger som går til fra motor (evt. drenering) til skroggjennomføringer inne i maskinrommet. De er som regel ikke brannsikre. Det er lite heldig at brannen slukker ved at båten går ned. Mer brannsikre slanger finnes. Kanskje kan man også bruke brannhemmende midler på slangene. Det kan også være et alternativ å sørge for at ventilene kan lukkes utenfra maskinrommet.

Brann pga El-anlegg

Ikke glem at et 12V anlegg betyr mange ampere og potensielt stor varme. Kortslutning i batterier ved lading kan likeså føre til brann.

Brannslukkere

6kg pulver i stuverom i cockpit - så tørt som mulig, husk å snu/rist beholderen med gjenvne mellomrom
2kg (eksempelvis) i salong ved bysse
CO2 eller skum for motorrom (det man har råd til)
Brannteppe i bysse

Om sikkerhetsustyr generelt:

Dessverre er det mye utstyr som ikke holder ønsket kvalitet. En god del synes å være laget mer for pynt enn for realiteter. Jeg har til og med hatt en sikkerhetsline der låseanordningen på kroken sluttet å låse etter kort tid. {F6AA7E35DF5C}Ideen med hesteskobøyer er antagelig at man kan gå inn i dem. Noen av dem passer best for kvinner med korsett – om sommeren. Noen tror kanskje at de er laget for å heise folk om bord. Med noen få unntak ville det neppe gå så bra. En tradisjonell, fortrinnsvis SOLAS godkjent, redningsring er kanskje ikke så elegant, men desto mer egnet. Mye av lysutstyret som skal henge ved hesteskobøyen er heller ikke bra. Likeså brakettene som følger med. Jotron utstyr anser jeg for å være bra, men det koster også (det er i hovedsak innrettet mot proff markedet.

Også dekksliner laget av web har jeg opplevd har råtnet etter at det kom diesel på dem, men det var en del år siden. Jeg har ingen grunn til å tro at de som selges idag har tilsvarende problemer, men ikke regn med lang levetid.

Pass forøvrig på at dekkslinene ikke er for slakke eller elastiske, og at sikkerhetslinene som benyttes ikke er for lange. Det har skjedd at folk har druknet hengende etter sikkerhetslinene utenfor båten.

Generelt lønner det seg å være kritisk ved kjøp og bruk av sikkerhetsutstyr.

Forøvrig henvises til andre NSF sider.

Nødpeilesendere og EPIRB

Båtens nødpeilesender er svært viktig, og også påbudt i de fleste rallies og offshore regattaer. De kommuniserer direkte med satellitt på 406mhz og skal også sende 121,5mhz for lokale søk fra fly eller fartøy under Search and Rescue (SAR). 406mhz overvåkes av verdens nødsentraler, og må være registrert med fartøyets MMSI nr.

Om man bør ha selvutløser er omstridt. Det har vært en god del tilfeller der epirben har blitt slått overbord uten at fartøyet er i nød. Uansett må den være festet et sted hvor den er lett å få tak i og lett og aktivere.

Også annet kommunikasjonsutstyr er selvfølgelig anvendbart. Sporingsenheter som Spot, Yellowbrick og inReach har nødfunksjoner. Undertegnede har selv benyttet Iridium for sende en pan-pan melding på vegne av en annen båt midt i Stillehavet (vi sendte den til Rogaland Radio - maritime stasjoner for SAR er internasjonale). Vi mottok selv informasjon om nødsituasjonen via SSB (korbølge). Bortsett fra Spot og SSB er alle enhetene basert på Iridium og er fullt ut globale. Spot har også god dekning, men det finnes "hull".

I dag er utstyret såpass rimelig at det kan vurderes å ha en egen epirb evt. Spot i grab-bag eller flåte, eller til og med som personlig utstyr.

Personlig utstyr

Det viktigste hver person bør ha enten på seg eller for hånden på vakt:

Redningsvest med integrert sele: Undertegnede bruker vanligvis seilvest fordi komfort er viktig om man skal "leve med dem". Når man har vakt om natten bør imidlertid dette være en oppblåsbar vest med tilleggsutstyr:

Lys med kraftig strobe, fløyte og fortrinnsvis:
Lokaliseringsutstyr, AIS eller GPS/epirb (406/121,5mhz)
Noen sverger til vanntett VHF
Klær etter forholdene (noen sverger til overlevelsesdrakt om forholdene blir ekstreme)

Noen sier at også kniv skal være personlig utstyr.

Uansett skal en kniv være festet i cockpit, ved redningsflåten og ved masten.

Nødror

Det vanligste problemet er at wire, kjede eller mekanisk overføring mellom ratt og ror slutter å fungere (særlig de to første). Alle båter med ratt forventes å ha en "rorkult" som kan settes direkte på rorstamme/kvadrant. Dersom man har autopilot direkte koblet til kvadranten vil også den fortsette å virke selv om rattet har mistet forbindelsen. Det er viktig å sørge for at løse wire eller lignende ikke forårsaker at kvadranten og derved roret kiler seg.

Det er selvfølgelig en større utfordring dersom man har mistet selve roret ved at rorflaten har løsnet fra rorstammen, eller hele saken har brukket og falt av. Du finner noen forslag til løsninger fra World Cruising (de med ARC) eller her. Uten ror vil de fleste båter har vesentlig dårligere "balanse". Uansett metode så må båtens seilplan sørge for at den er mest mulig nøytral.

Her er noen gode illustrasjoner på hvordan nødror kan rigges. Se særlig "soft rudder". Det er særdeles vanskelig å få slike løsninger til å virke om det ikke er gjennomtenkt og forberedt på forhånd.

Med enkelte vindstyringssystemer har man et nødror som en integrert del av løsningen. Dette gjelder for Hydrovane, enkelte modeller av Wind Pilot og som tilleggsfunksjon for Monitor. Muligens kan også andre selvstyringer tilpasses.

Noen velger å lage en løsning på forhånd slik at denne evt. kan henges direkte på hekken om roret skulle slutte å fungere.

NB: En vanskelig situasjon er at roret kiler seg til den ene eller andre siden. Årsaken kan være slik at det er vanskelig å fikse til sjøs. Bortsett fra godt vedlikehold før man setter ut, er det vanskelig å komme med spesifikke forslag.