Langøy: Landsted og samlingssted siden 1917

Einar Talgø• Med utdrag fra Stavanger Seilforenings Jubileumsbok «Seilerne» av Bjørn Arild Ersland.

Foreningen hadde da nettopp rundet 10 år og når ser vi tilbake på dette, 105 år senere, må det ha vært visjonære og ambisiøse medlemmer som sto bak vedtaket. Kjøp av øy og bygging av hytte beløp seg til 11 500 kroner og finansieringen ble ordnet ved at medlemmene tegnet obligasjoner pålydende 100 kroner.

At Langøy ved Reilstad på Finnøy ble valgt var nok en kombinasjon av at øya lå i passende avstand fra byen, kunne tilby god havn, badeplass, skog og ikke minst nydelig utsikt.

Hytten sto ferdig like før Vestlandske Seileruke 1917. Det manglet riktignok madrasser i sengene og takstein på taket, og det gjensto arbeid på brygga. Men på veggene hang det bilder av seilbåter og det var kjøpt inn pinnestoler og bord. I stuen kunne det dekkes til mellom 80 og 100 personer. Med halmmadrasser på plass i sengene ble det overnattingsplass til vel 20 personer.

Eskadre til Langøy Med hytten på Langøy fikk foreningen et oppsving i eskadreseilasene. Formasjonsseilasene innover fjorden var nærmest dødd bort, men nå tok det seg opp. For å losjere alle seilerne leide foreningen iblant ekstra rom på gårdene rundt Reilstad. I årsmeldingen 1921 er det en flott beskrivelse av en tur som fant sted for 100 år siden:

«Anden eskadreseilads startedes lørdag 21de August med 15 fartøier og «Tutan» (eid av Thomas Bertelsen) som eskadreskip. Man hadde pen seilads til Hidle, men her var nordenvinden utblaast, og eskadren blev liggende stille i en klump i flere timer, som blev fordrevet med godt humør og gramofonmusik, indtil Sønnelands motorbaat ved ottetiden tok hele flaaten paa slep ind til Langøen, hvortil man kom ved tolvtiden og der kom festlighederne straks i gang som vanlig. Intet sted er stemningen høiere end ved disse sommerfester i klubbhuset.

Salg?

Men i tiden frem mot 2. verdenskrig gjorde overgangen fra store kuttere til mindre båter at hytten nærmest gikk ut av bruk. Det var litt for langt å reise inn med småbåt fra byen. I 1939 hadde foreningen derfor planer om å selge klubbhuset, og styremøtet 21. november 1939 bestemte følgende:

«Man blev enige om å søke å innhente bud på foreningens eiendom på Langøen da det var en kjendsgjerning at interessen for hytten var minket ved den gradvise overgang til mindre båter. Hytten ligger for langt borte.»

Nødvendig oppgradering

Heldigvis ble salgsplanene aldri realiserte, men utpå 1950-tallet var hytten i elendig forfatning. Et par av veggene var pill råtne, og dessuten kunne man ønsket større plass. Sommeren 1953 gikk hyttekomitéen i gang med et stort oppussingsarbeid. Vinduene ble byttet og verandaen kledd inn slik at festsalen kunne utvides.

Godt vedlikehold har fortsatt frem til nyere tid. Bryggen er totalrenovert, nye flytebrygger har gitt flere muligheter og plass til flere båter. Hytten er blitt oppgradert flere ganger med bl.a. nye takpanner og vinduer og den er nylig malt innvendig og utvendig. Også skogen omkring hytten er blitt tynnet ut over flere år.

Damene påvirker utviklingen

Hytten hadde de første tiårene hovedsakelig vært et mål for mannfolk på tur. Stedet var preget av en noe løssluppen mannfolkkultur. I løpet av 1950-årene kom damene sterkere inn på banen, og de overtok deler av styringen. Ikke alle mennene var like begeistret for endringene. Men damene kjøpte inn både glass og dekketøy, som ble gitt som gave til hytten. Gradvis ble Langøy til et familiested der festene ble mer moderate og hvor alle etter hvert kunne delta.

Langøyleirene

Midt på 1960-tallet pågikk det på Østlandet en heftig diskusjon om mye konkurransepress ovenfor barn i A-jolle klassen. Denne debatten nådde aldri Stavanger i samme grad. I Stavanger seilte A-jollene og Optimistene helst lokale regatta og de deltok sjelden i regattaer utenbys.

Høydepunktet for jolleseilerne var Langøyleiren. Den første leiren ble arrangert i 1962, og allerede etter det første året var det bestemt at dette skulle bli en tradisjon. Langøyleiren begynte den dagen skoleferien startet og varte i fire – fem dager. Jollene ble fraktet inn på skøyte. I 1964 deltok 38 båter.

De to første årene var leiren beregnet på ungdom, deretter begynte man å ta med de yngste barna. Seilerleirene ble på mange måter kjernen i Seilforeningens ungdomsarbeid og formen leirene fikk på 1960-tallet holdt seg uforandret de neste tiårene. For mange unge seilere ble leirene et høydepunkt om sommeren.

Langøy er viktig for seilforeningen

Etter 105 år vil mange være enig i at Langøy er like viktig for seilforeningen i dag som da hytten ble bygget. Noe av det fineste med Langøy er at det finnes anledning til aktivitet for alle; barn som vil leke eller kose seg i peisestuen, voksne som vil sette teiner, fiske, følge opp noen av oppgavene man finner på dugnadslisten hvert år, eller rett og slett slappe av og vite at båten ligger trygt under de fleste forhold. Vi håper også at Langøy fortsatt skal bringe gode minner for medlemmer eller utenbys farende i årene som kommer.

Velkommen til Langøy i 2022!