Holder tradisjonen ved like

Seilllærer Ketil Sildnes og Ane S. Bergerud viser hvordan man seiler halvfjerdrømmingen"Svart-Erik" i lite vind. Alle foto: Linn og Ørjan Krogh Hansen.

Rissa, Fosen:

Fosen følkehøgskole på Rissa i Trøndelag har seiling av åpne råseglbåter som egen linje. Båtene er i størrelse fra 18-50 fot, fra robåter til færinger og fembøringer.

Vi fikk være med lærer Kjetil Sildnes og Ane Sofie Bergerud på seiltur i “Svart-Erik”,  som er en halv-fjerderømming (3 ½ roms båt). Dette er en åfjordsbåt som ble  bygd av elevene på båtbyggerlinjen ved skolen  i 1997.

Laget for sterk vind

Været er strålende, med sol og shortsvær, til tross for at det  snart er oktober . Vinden har tatt seg opp litt, fra helt stille til et par sekundmeter, og vi  gjør tre-fire knop bortover det flate vannet.

– Disse båtene ble opprinnelig laget med tanke på å seile i sterk vind, som frisk bris og kuling. I denne vinden ville man nok i gamle dager heller valgt å ro enn å seile, ettersom det ville gått raskere med flere mann på årene, forteller Kjetil Sildnes.  Alternativt ville man i medvind valgt å ro og seile samtidig.

Bedre enn sitt rykte

Kjetil forteller at råseilbåter  har fått et litt ufortjent dårlig rykte på seg for å være elendige på kryss. Selv om de først og fremst seiler best på halvvind og unnavind er de langt bedre enn sitt rykte på kryss. – Vi kan seile inntil 50 graders vinkel faktisk, understreker han og gir ordre om at vi skal vende.

Tryggest med kuvending

Når man endrer retning med en råseilbåt er det stort sett med vinden, altså kuvending. – Kuvending er en trygg vending, derfor gjør vi alltid det i sterk vind. I lite vind, slik som nå kan vi godt stagvende. I en liten båt som denne er det raskest å ta ned seilet  idet seilet får bakk, og så heise det oppe igjen når båten har endret kurs, forklarer seillæreren.

Internasjonalt

Om bord i den andre båten sitter franske Marie og nederlandske Steven sammen med vår andre fotograf. De er begge elever ved seillinjen og stortrives om bord i de midtnorske tradisjonsbåtene. Begge snakker litt norsk, og forteller at det i klassen deres er flere utenlandske elever enn norske. Lærer Kjetil tror også at skolen tiltrekker seg unge mennesker med eventyrlyst og som ønsker å ta vare på gamle tradisjoner på en miljøvennlig måte.

Av totalt åtte elever er det foruten Steven og Marie to amerikanske og en tysk elev på seillinjen. Steven, som har seilt en del hjemme i Nederland,  tror det internajonale appellen ligger i at det finnes få slike tilbud utenom Skandinavia.

–  Her får man oppleve noe helt annerledes. Man kan dessuten få en kort utdannelse innenfor et spesielt tema, samt å prøve seg på andre håndverk og yrker som skolen tilbyr.